Vinn eller forsvinn

Høyre velger en 60 år gammel teologiprofessor til sin nye nestleder, men setter sin lit til Kristin Krohn Devold - som vil fengsle psykiatriske pasienter og la pedofile nordmenn bli sittende i thailandske fengsel. Partiet vet ikke hva det vil og er i strid med seg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når Høyres landsmøte åpner i Haugesund i dag, er delegatene enige om at sorgarbeidets tid er forbi. Nå skal partiet gjenreises. Men til hva, og hvordan? Partiet er uenig med seg selv i hvordan det skal opptre i den aktuelle politiske situasjonen, og rådløs i håndteringen av den langsiktige.

  • Påtroppende nestleder Inge Lønning synes sentrumsregjeringens politikk har vært til å leve med og vil ha Høyre inn i regjeringen snarest mulig. Her følger Lønning partiets historiske tradisjon der den brede borgerlige samling har vært målet, og toleransen overfor samarbeidspartnerne stor. Partileder Jan Petersen, derimot, som på valgnatta truet med å kaste sentrumsregjeringen på tiltredelseserklæringen, er glad for at Høyre ikke sitter i Bondeviks regjering.
  • Partileder Petersen setter sin lit til ganske andre politikertyper enn den intellektuelle og livserfarne professoren han får som ny nestleder. Det er politikere som Kristin Krohn Devold og Oddvard Nilsen som er Høyres håp, ifølge Petersen. Han blir blank i øynene og myk i stemmen når han skryter av de to komitélederne i Stortinget som har så klar og folkelig tale. Og nedover i Høyres tillitsmannsapparat klamrer man seg til håpet om at bare evnen til å kommunisere med velgerne blir bedre, vil alt gå så meget bedre.
  • Men Krohn Devolds og Nilsens tale er ikke bare klar, deres karakteristikker er bombastiske og løsningene lettvinte. Dette er småpartiets oppskrift på å bli invitert til fjernsynsdebatt og vinne noen flere velgere hvis valgdagen er like om hjørnet. Slik sett har Høyre tatt innover seg at partiet ikke lenger er en hovedkraft i norsk politikk. Men Krohn Devold-metoden fører neppe Høyre tilbake til posisjonen som stort og ledende konservativt parti. For kjennetegnet på det Høyre var foruten humanisme, konsistens og realisme i politikken, bl.a. som en beredskap for å komme i regjeringsposisjon.
  • Høyre har større problemer enn noen gang i etterkrigstida, lik mange konservative partier i Vest-Europa. Partiet er klemt inne fra alle kanter. Arbeiderpartiet adopterte merkesakene fra høyrebølgen på 80-tallet: Boligmarkedet er liberalisert, skattene satt ned, varehandel og servicenæringer åpnet og statlig virksomhet fristilt. Kristelig Folkeparti har suksess som det nye verdipartiet. På høyre fløy har Fremskrittspartiet vokst seg stort og blitt stuerent. Og Venstre har våknet til live igjen og markerer seg som småbedriftenes parti. Flere partier tiltrekker seg velgere som for ti år siden hørte hjemme i Høyres grasganger.
  • - Folk skjønner ikke Høyres ideologi, uttalte den nye miljøbyråden i Oslo, Merete Agerbak-Jensen, under Oslo Høyres årsmøte i januar. På et vis har hun helt rett, fordi Høyre ikke lenger framstår med noen klar ideologi. Partiet har ikke klart å meisle ut konservative svar på de nye utfordringene, og makter ikke å skaffe seg alburom for å fremme de tilløpene til svar partiet har.
  • Mulighetene burde være der. Flere av dagens store samfunnsproblemer inviterer til løsninger basert på den konservative tankegangen om å forandre for å bevare: Hvordan bevare miljø og natur mot rovdrift og forbruk? Hvordan bevare de mellommenneskelige bånd og nære strukturer i et datasamfunn? Hvordan tilpasse det positive i de gamle familieverdiene til et nytt familiemønster med to yrkesaktive kjønn? Hvordan legge til rette for at nordmenn og innvandrere i et flerkulturelt Norge kan leve side om side med sine kulturer?
  • Høyre skal nå prøve Arbeiderpartiets oppskrift og oppretter politiske verksteder. Det må jobbes fort i disse konservative verkstedene. For gjør ikke Høyre igjen snart noe av seg, annet enn når partiets nye stjerner lyder som et svakt ekko av Carl I. Hagen, forblir ikke partiet bare innestengt. Det kan bli trampet i hjel. Eller for å si det med Unge Høyre-leder Bjørn Skaar: Nå er det vinn eller forsvinn.