Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vinner søker venner

President Pervez Musharraf har «vunnet» krigen i Afghanistan hjemme i Pakistan, og han er med på vinnerlaget i Afghanistan. Men i Kabul sitter han og Pakistan igjen venneløse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OVERRASKENDE og nesten utrolig har president Pervez Musharraf i Pakistan kommet seg politisk uskadd gjennom krigen i Afghanistan. Generalen foretok det største politiske linjeskiftet i landets historie da han gikk med USA (og India) mot Taliban-regimet i Afghanistan. Frykten for opptøyer, borgerkrig og militært kupp var på manges lepper, men Musharraf har ridd stormen av hjemme, og han sitter - inntil videre - trygt.

Men, til tross for at Pakistan er på seierherrenes side i krigen i Afghanistan, står landet tilbake uten venner i sikte i Kabul. Det gjelder nærmest uansett hvem som måtte ende opp med makten i den forvirrende maktkampen som forestår i Afghanistan. Og Islamabad har tilsynelatende ingen anelse om hva man nå bør gjøre, mener flere politiske iakttakere. Med erkefienden India i øst og tre firedeler av landets militære styrker langs østgrensa trenger Pakistan helst venner, men i alle fall ikke uvenner, i Afghanistan i vest.

MUSHARRAF HADDE valget mellom USA og harakiri, som det ble sagt, under et uimotståelig press fra USA. Han valgte det første og kalte det «å sette Pakistan først». Det var et ytterst dristig valg på hjemmebane. Men demonstrasjonene fra de ytterliggående religiøse, som anklaget ham for forræderi overfor islamistene i Taliban, har gradvis avtatt i styrke. I Karachi, den økonomiske hovedstaden, var det som vanlig en del uro.

Men det er det alltid der. I Peshawar og Quetta, grensebyene mot Afghanistan med hovedsakelig pashtunske innbyggere, har opptøyene naturlig nok vært sterkest. Men i Lahore, landets «kulturelle hjerte», har det vært rolig. I Rawalpindi har det bare vært små bølger, og i hovedstaden Islamabad like ved har det vært nesten stille.

I POLITISK GEOGRAFI er dette viktig, for det tyder på «ingen fare». Oppbudet av sikkerhetsstyrker i gatene har vært omfattende, og arrestasjonene av oppviglere fra de ytterliggående islamske partiene teller hundrevis. Men folkemøter og demonstrasjonen har fått gå sin gang. Det store flertallet i landet, deri middelklassen og den tallrike klassen av små handelsfolk, har avvist å delta i gatepolitikk. De jubler ikke for støtten til USA, men de godtar den motvillig. Partiene for «de hellige krigerne» står etter hvert mer og mer aleine i Pakistan, mens deres frivillige krigere kommer hjem til Pakistan fra Afghanistan som krigsskadde eller døde.

I UTENRIKS- og sikkerhetspolitikken er det verre for general Musharraf, for Pakistan har vært med på å vinne i Afghanistan uten å skaffe seg en eneste politisk venn der. Pakistan var i høyeste grad med på å jage sovjeterne ut av Afghanistan. Men da de seirende mujahedin-lederne etterpå kastet seg inn i den ødeleggende innbyrdes krigen, hjalp Pakistan den ytterliggående islamisten Gulbuddin Hekmatyar. Han forsøkte i to år å skyte seg inn i Kabul, der den nåværende Nordalliansen hersket. Da Hekmatyar mislyktes, ga pakistanerne etter hvert støtte til Taliban. Pakistan har alltid støttet pashtunerne, den største afghanske folkegruppa, som også bor nordvest i Pakistan. Nordalliansen består mest av usbekere og tadsjikere.

NÅ ER NORDALLIANSEN tilbake i Kabul, Hekmatyar er i Iran, hvorfra han truet med å komme Taliban til hjelp mot USA, Taliban slåss på vikende front, og pashtunerne er uten noen klar leder. Tidligere kong Zahir Shah, som hjalp India i krig med Pakistan, er på vei tilbake til Kabul. Alle Pakistans tidligere fiender, som Russland, India, Storbritannia, Iran og USA, har blandet seg inn i Afghanistan på Nordalliansens side. Islamabad finner ingen pashtunsk leder å spille på.

Pakistan trenger et stabilt Afghanistan, makthavere som ikke vil støtte India, pashtunere med på laget i Kabul og et Afghanistan som kan ta imot de over to millioner afghanske flyktningene i Pakistan.

Så langt sitter Pakistan igjen i Afghanistan som en hjelpeløs «vinner» uten venner.

Hele Norges coronakart