Vinneren har alt

Dagens vinnere - morgendagens tapere. Framtidas vinnertyper er mangefasetterte og skifter lys etter hvilken sammenheng de befinner seg i.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Famler du fortsatt rundt for å finne rett hylle? Glem det. Framtidas vinner snekrer sine - stadig nye - spesialtilpassede hyller selv, og tar aldri ordene «det er typisk meg» i sin munn. Hun vet at i morgen vil hun antakelig være en annen.

- VOKSNE MENNESKER bekymrer seg for dagens rotløse unge som driver rundt uten å bry seg om å finne meningen med livet. Noen gisper når en 35 år gammel toppleder sier opp jobben for å bygge opp en helt ny karriere. I virkeligheten er denne bekymringen en bekymring over ikke selv å kunne følge med i de massive samfunnsendringene. I framtida vil bare de trege bli i én jobb hele livet og vente på gullklokka. De fleste vil ha flere ulike karrierer bak seg når de når pensjonsalderen, sier Tine Jensen, psykolog og prosjektleder ved Institut for Fremtidsforskning i København.

Hun har sett på hva samfunnsendringene i siste halvdel av vårt århundre gjør med identitetsfølelsen.

- De fleste er bakpå i forhold til samfunnsutviklingen, sier Tine Jensen.

- Den industrielle revolusjon foregikk på slutten av 1700-tallet, men først mot slutten av dette århundret har vi levd naturlig på den måten man la opp til da. Nå er vi allerede på tampen av informasjonssamfunnet. Det stiller nye krav, sier Jensen.

En oppvekst i industrisamfunnet har, ifølge Jensen, innstilt oss på et liv som går fra fødsel, via utdanning og karriere - med gullur som premie når vi har nådd toppen. Så dør vi, og alt er over. Parallelt fører vi et privat liv som er skjult for de fleste utenfor vår nærmeste krets.

- Det industrielle mennesket er som en løk, med et ytre som presenteres for omverdenen og et indre som er skjult. Skillet mellom det private og jobb er skarpt. Å ta med private problemer på jobb er uhørt. Med digitaliseringen oppheves grensene mellom privat og offentlig. De fleste kan utføre jobben sin hjemme og ha daglig kontakt med kolleger eller venner på den andre siden av jorda. Å ha mange kontakter er viktig, og det er ikke lenger plass til å være sjenert. Åpenhet er nødvendig for å overleve.

Ifølge Jensen skal det nye mennesket bevege seg i så mange sammenhenger, med så mange mennesker at det ikke rekker å skifte hatt for hver gang. Det tilpasser seg i stedet.

- I industrisamfunnet ville vi med negativt fortegn sagt at dette mennesket forstilte seg, å skifte personlighet i forhold til hvem man var sammen med ble ansett som falskt. Det nye mennesket er som et krystallprisme: Det lar seg gjennomskinne og skifter lys etter hvilken sammenheng det befinner seg i. Det er mange fasettert og sender ut forskjellige signaler, forskjellig lys. Men det forstiller seg ikke. Det er forskjellig, sier Tine Jensen.

- DU SER DET ALLEREDE hos enkelte unge. De er oppdratt i barnehager, på fotballtrening og i skolefritidsordning. De er vant til å ferdes i ulike miljøer, å forholde seg til mange mennesker og at alle tar del i alle deler av hverandres liv. De vet at det ikke er konkret, nedarvet viten de har størst behov for, men sosiale ferdigheter som omstillingsevne og omgjengelighet, sier Jensen.

- Hvem blir taperne?

- De tidligere vinnerne: De som ruger på sin viten, blir ved sin lest og knytter sin identitet for eksempel bare til arbeidet.

- Hvor stor er sjansen for å bli schizofren når man skal skifte identitet hele tida?

- For omgivelsene kan det nå, midt i en overgang, føles forvirrende. Men prismemennesket har ikke problemer. Hun er et ærlig og åpent menneske som foretar skiftene smidig - sammenlikn henne gjerne med tegneseriefiguren Barbamamma.