ZEALANDIAS HØYESTE FJELL: Mount Cook er, med sine 3 724 meter New Zealands - og dermed også Zealandias - høyeste fjell. I forgrunnen Lake Pukaki. Foto: NTB Scanpix
ZEALANDIAS HØYESTE FJELL: Mount Cook er, med sine 3 724 meter New Zealands - og dermed også Zealandias - høyeste fjell. I forgrunnen Lake Pukaki. Foto: NTB ScanpixVis mer

Kontinentet Zealandia:

Virkelighetens «Atlantis» kan bli verdens åttende kontinent

Trodde du at vi hadde sju kontinenter? Tro om igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Europa, Asia, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Oseania og Antarktis; slik kjenner vi dagens inndeling av verdens kontinenter.

New Zealand anses per i dag ikke som en del av noe kontinent, men det kan nå endre seg.

Under New Zealand ligger det nemlig en enorm landmasse som nå seiler opp som en kandidat til å bli kalt verdens åttende kontinent.

DET ÅTTENDE KONTINENT: Slik ser undervannskontinentet Zealandia ut. Foto: The Geological Society of America
DET ÅTTENDE KONTINENT: Slik ser undervannskontinentet Zealandia ut. Foto: The Geological Society of America Vis mer

Zealandia

I en rapport publisert av The Geological Society of America argumenterer forskere for at den enorme landmassen under New Zealand kvalifiserer til å bli kategorisert som et helt nytt kontinent.

Dermed utfordrer de den etablerte læren om at vi har syv kontinenter.

Zealandia, som kandidaten blir kalt, måler rundt regnet fem millioner kvadratkilometer, noe som utgjør cirka to tredjedeler av Australia.

94 prosent av denne landmassen ligger under vann, og stikker bare opp fra overflaten tre steder: New Zealands nordlige og sørlige øyer, og det franske territoriet Ny-Caledonia.

Hva er det som gjør at en landmasse som ligger under vann kan kvalifisere som et kontinent?

Forskerne bak rapporten lister opp fire kriterier for hvorfor Zealandia burde få tittelen «verdens åttende kontinent»:

  1. Zealandia er markant hevet over den omkringliggende havbunnen.
  2. Det har en særegen geologi.
  3. Med sine fem millioner kvadratkilometer er området mer enn stort nok, og det har definerte grenser.
  4. Dets skorpe er tykkere enn havbunnen rundt.

En del av et tidligere superkontinent

Zealandia har ikke alltid vært under vann; Zealandia var en gang en del av superkontinentet Gondwana, ifølge Illustrert Vitenskap. På den tiden var Zealandia hevet over havet, men da det brakk av Gondwana for 83 millioner år siden ble det langsomt sunket ned i havet fordi skorpen ble strukket tynnere og tynnere.

FOR FØRSTE GANG: Da en paleontolog var på et marked i Myanmar, fikk hun mer enn det hun betalte for. Det sjeldne funnet har forbløffet forskerne. Video: AVN/CCTV via CNN Vis mer

Zealandia forsvant helt under overflaten for 23 millioner år siden, i likhet med den greske myten om «Atlantis», kontinentet som ble slukt av havet.

New Zealand og Ny-Caledonia dukket først opp over overflaten igjen for fire millioner år siden.

Forskerne bak rapporten forsikrer om at Zealandia kan ha en vitenskapelig verdi som et åttende kontinent.

- Den vitenskapelige verdien av å klassifisere Zealandia som et kontinent er mye mer enn bare et ekstra navn på en liste. At et kontinent kan senkes så ufragmentert gjør det nyttig for å utforske sammensetningen og oppløsningen av kontinentalskorpen.

Ingen regler for kontinent

Det er professor ved Institutt for geofag på Universitet i Oslo, Torgeir Bjørge Andersen enig i.

- Ja, dette er et veldig interessant tema, spesielt hvordan reduksjon i tykkelsen av kontinentalskorpen skjer, og ikke minst hvordan dette kan ha skjedd i et så stort området som Zealandia utgjør. Det gjenstår imidlertid å dokumentere at hele dette store området har kontinentalskorpe eller om deler også er oppbygget av yngre vulkanske bergarter, sier Andersen til Dagbladet.

Men hva som regnes som kontinent og ikke er ingen eksakt vitenskap.

- Det er så vidt jeg kjenner til ingen regler innen geoforskningsmiljøet for hva som fortjener sånne betegnelser. Det er ikke noe minimums- eller maksimumsmål. Det er opp til forfatterne som publiserer, sier professor Andersen.

Han sier at de fleste restene av kontinenter som finnes i finnes i havområder omtales som mikrokontinenter. I Norskehavet-Grønnlandshavet har vi for eksempel Jan Mayen mikrokontinentet.

- Mye publisitet

«Zealandia» er kanskje stort nok til å omtales som et kontinent.

- Folk liker å sette navn på ting. Og nå har det vært mye publisitet på restene av kontinentalskorpene som ligger i verdenshavene, sier Andersen, og trekker fram kollegaen professor Trond Torsvik ved UiO og professor Lewis Ashwal fra Wits Universitetet i Johannesburg sine arbeider fra det Indiske havet som eksempler på dette.

De oppdaget nylig et «nytt kontinent» i Det indiske hav under vulkanøya Mauritius, som har fått navnet «Mauritia».

- Det har dukket opp nye rester av kontinentalskorpene og det er ganske «hot» for tiden, sier Andersen.

Andersen forklarer at forskjellen på havbunnsskorpen og kontinentalskorpen, altså det som omtales som kontinenter og mikrokontinenter, er at sistnevnte har mye lettere materiale som gjør at det stikker opp og flyter høyere enn den gjennomsnittlige havbunnskorpen, som har høyere tetthet.

- Men er det er kanskje ikke grunn til å tro at «Zealandia» blir nevnt i samme åndedrag som de syv andre kontinentene med det første?

- Det kan jo godt hende at det kommer i bruk, men det er litt tidlig å si. Det kommer an på hvor mange av de som forsker som oppfatter navnebruken som fornuftig, sier Andersen.