Skjult støtte fra autoritære stater

Les alle sakene her

Dagbladet har i mange uker dokumentert hvordan utenlandske penger finansierer norske trossamfunn på forskjellige måter. Alt fra kjøp av bygninger til betaling av lønn til religiøse ledere betales i enkelte tilfeller fra utlandet, har Dagbladet dokumentert.

I den nye trosloven, som blir gjeldende fra nyttår, har Stortinget vedtatt en formulering som tar sikte på å begrense utenlandsk innflytelse i norske trossamfunn.

MENINGER

Moskémillionene Norge ikke kan håndtere

Ifølge den nye loven kan man ikke nødvendigvis motta penger fra stater som ikke praktiserer tros- og livssynsfrihet, og samtidig motta norsk statsstøtte.

- Krokodilletårer

Problemet er, slik Dagbladets artikler har vist, at lovteksten er så vag at den er vanskelig å praktisere for både lovgivere og trossamfunn.

Man vet rett og slett ikke hva som er ulovlig eller ikke. Regjeringen har fått kritikk fra en samlet opinion på dette, men nå reagerer Arbeiderpartiets Kari Henriksen på Fremskrittspartiets uttalelser.

- Krokodilletårene til Frp er viktigere å tyne fram i avisa enn i Stortingets saler, sier Henriksen til Dagbladet, og sikter til at Frp angivelig er sjokkerte over avsløringene.

Grunnen til Henriksens utblåsing er at Frp, i Stortinget, stemte imot forslag som ifølge Henriksen kunne løst mye av problemet med den nye trosloven.

Tapte med én stemme

På vegne av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremmet blant annet Henriksen følgende forslag under debatten om den nye loven:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til personer som kommer til Norge for å praktisere som religiøse ledere, om at de skal ha eller skaffe seg kunnskap om den religiøse rådgivningsrollen i møte med vold i nære relasjoner, eksilerfaringer og sentrale verdier i det norske samfunnet.»

Forslaget falt, sammen med flere andre forslag, med 43 mot 42 stemmer i Stortinget.

Fremskrittspartiet var blant partiene som stemte imot dette forslaget. Henriksen i Arbeiderpartiet mener det knapt er til å tro at Frp nå tilsynelatende ønsker å stille krav som de selv har stemt imot.

- Nå må de bli seriøse og vise litt ryggrad. De må stemme for det de er for i Stortinget, og når forslaget ble fremma så tydelig som det ble, hadde det vært viktig for denne saken om de hadde stemt for det. I stedet stemte de mot bedre tilsyn og kontroll med imamer, og de stemte imot å heve grensa for trossamfunn som skal få statsstøtte fra 50 til 500 medlemmer. Alle disse tiltakene ville gjort kontrollen enklere, sier Henriksen.

Skjult støtte fra autoritære stater

TIPS OSS! Kryptert tips

• John Rasmussen

  91 60 04 94 | jor@db.no

• Line Fransson

  91 60 04 11| lfr@db.no

• Torgeir P. Krokfjord

  47 41 49 69| tpk@db.no

Frp uenige

Ikke overraskende er ikke Fremskrittspartiet enig i Henriksens kritikk av partiets opptreden. Jon Helgheim forsvarer partiets stemmegiving i Stortinget slik:

- APs forslag var helt uten effekt, og kan til og med virke mot sin hensikt. Vold i nære relasjoner er noe storsamfunnet skal løse, ordlyden i APs forslag kan bidra til å gi religiøse ledere aksept for å holde slike saker internt og at de påtar seg en rådgiverrolle som ikke er til beste for ofrene, sier Helgheim til Dagbladet via partiets kommunikasjonsavdeling, og legger til:

- Fra før er alle, også religiøse ledere, pålagt å reagere mot vold i nære relasjoner gjennom avvergingsplikten. Denne plikten har vi akkurat fått gjennomslag for å forsterke, og er dermed mye bedre enn APs forslag om at religiøse ledere skal være rådgivere i voldssaker.

Ingen handling i regjering

Men Henriksen er heller ikke imponert over hva regjeringen, både med og uten Frp, har gjort for å få kontroll på utenlandsfinansiering av norske trossamfunn.

- Nei, det er på langt nær bra nok. Jeg stilte et spørsmål til Ropstad i Stortinget om tilsynet, og det er altså bare utført fem tilsyn fra 2018 til nå. Og først nå har de satt ned et utvalg som skal se på utenlandsfinansieringa. Det er altså fem år etter at alle partiene på Stortinget vedtok at de skulle se på dette. Og før dette utvalget ble satt ned, var Frp i regjeringa. Frp’s tårer på dette feltet er altfor billige, sier Henriksen.

Nesten aldri tilsyn med moskeene

- Denne kritikken må regjeringen svare for, sier Helgheim.

- Det er mange regjeringer som ikke har ønsket eller evnet å gjøre noe som helst med denne problemstillingen. Vi er glad for at vi fikk presset frem vedtak som går lenger enn noen gang tidligere i å ta tak i problemet med uønsket utenlandsk finansiering av trossamfunn, fortsetter han, og har følgende å si om Fremskrittspartiets innsats i regjeringen:

- Da vi satt i regjering startet vi arbeidet med å svarteliste imamer som ikke er ønsket i Norge. Det arbeidet er nå ferdig og ordningen er innført etter modell fra Danmark. Dessuten så finnes det allerede krav til religiøse.