Viser verden finger'n

Ariel Sharon viser verden fingeren. Han får lov av sin politiske verge George W. Bush, som selv ikke er helt ukjent med det enkleste av alle fingertriks.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ISRAELS STATSMINISTER Ariel Sharon har på en forbløffende måte gjort alle dystre spådommer om ham og hans regime til sannheter. Mannen som allerede var kjent som hauken over alle hauker i israelsk politikk, startet dagens intifada med å provosere alle palestinere ved å vise seg ved al-Aqsa moskeen i Jerusalem i september for halvannet år siden. Palestinsk ungdom svarte med å kaste stein. Sharon svarte med å skyte med gummikuler. Ytterliggående muslimske grupper svarte med spredte selvmordsangrep i Israel. Israel svarte med å skyte med skarpt. Selvmordsangrepene ble flere, der de som meldte seg i dødens tjeneste også tilhørte det som ble oppfattet som mer moderate organisasjoner, som Fatah, som står Arafat nær. Nå er terrorangrepene daglige, mens Israel arresterer de fleste palestinske menn mellom 15 og 45. Vi er vitne til en voldsspiral som har vært entusiastisk gjødslet av Ariel Sharon.

PÅ EN SVÆRT LITE statsmannsaktig måte har Sharon greid å gjøre terrorister av mange ganske alminnelige mennesker. Hvordan har det vært mulig? 11. september er avgjørende for å forstå hva som nå skjer. Den amerikanske presidenten George W. Bushs mantra har etter terrorangrepene mot USA vært: De (terroristene) skal tas døde eller levende. Og: De (terroristene) skal jages, fanges og stilles for retten. Det var som et ekko fra George W. Bush da Sharon i går sa til israelsk radio at målet med de militære operasjonene var å tilintetgjøre de palestinske terrornettverkene en gang for alle.

MEN EN SLIK STRATEGI forutsetter at terroristene er politisk isolerte, slik tysk og italiensk terrorisme var på 1970-tallet. Tragedien er at Sharon er i ferd med å gjøre terrorisme til en folkebevegelse blant palestinerne. Og hvordan knuser man en folkebevegelse av potensielle selvmordsbombere? Ved å drepe dem? Ved å internere en hel nasjon i fangeleirer? Ved å...?

DET ER NETTOPP mangelen på fornuftige mål med Sharons militære kampanje som nå får diplomater i Europa til å rive seg i håret i fortvilelse over hva som skjer. For hva er det Sharon vil? Og hvorfor gjør ikke USA mer for å stanse ham? Etter det Dagbladet erfarer, sitter nå diplomater i Europas hovedsteder og opplever at Bush i realiteten har gitt Sharon ganske frie tøyler. Den norske regjeringen kan smykke seg med at den har formulert en tekst til en FN-resolusjon som er den mest kritiske mot Israel som USA noensinne har skrevet under på. Det er riktig det, men etter det Dagbladet forstår, så er det også en utbredt oppfatning blant diplomater at Sharon ikke kunne gjort det han nå gjør uten at han hadde en forståelse med USA om at han har relativt frie tøyler.

DOBBELTKOMMUNIKASJON kan være et dekkende uttrykk for USAs Midtøsten-politikk. Da Bush sist helg kommenterte situasjonen mens Arafat satt innestengt i restene av sitt hovedkvarter i Ramallah, valgte den amerikanske presidenten å gjenta sin kritikk av Arafat, at han ikke hadde gjort nok for å stanse terroren. Det er en talende kommentar, trolig mer talende enn å stemme for en FN-resolusjon som alle vet ikke vil bli satt ut i live nå likevel.

OG MENS USA lar Israel spille sitt spill, så sitter et tafatt Europa med en påfallende sped stemme og er vitne til at alle fornuftige politiske og diplomatiske byggverk som er bygd i Midtøsten de siste åra, jevnes med jorda. I går ble Europas maktesløshet demonstrert ved at EUs ambassadører skulle utfordre de israelske grensevaktene og forsøke å ta seg fram til Ramallah. Ambassadører som demonstranter kan nok gi den ellers stive profesjonen et mer tidsriktig innhold. Men det forteller også at EU er helt uten innflytelse i dagens kritiske situasjon. Stormakter som Frankrike, Storbritannia og Tyskland har ingen autoritet til å gjøre noe, og EUs felles utenrikspolitikk, den er nok der hvor «utenriksminister» Javier Solana til enhver tid oppholder seg med sin mobiltelefon. Men hvor er den politiske styrken i denne unionen med et folketall og en økonomi som er større en USAs?

ET SØRGELIG svakt EU og Europa er også en grunn til at Ariel Sharon kan herje som han vil.