Visst kommer kongen

Normalt blir ordførerkonferanser avviklet uten at riksmediene oppdager det. Ikke slik denne gang, skriver Stein Aabø

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommunenes Sentralforbund (KS), norske kommuners egen organisasjon, lager den ene konferansen etter den andre, men får normalt sørgelig lite oppmerksomhet. Mange journalister vet rett og slett ikke hvem KS er, viser en fersk, mye omtalt spørreundersøkelse. Trolig er det like mange kolleger som ikke vet hvem som er styreleder i KS enda Halvdan Skard har hatt vervet i snart 20 år og i flere år har vært president i Europarådets lokalpolitikerforsamling. Eller hvem denne Olav Ulleren er, KS-direktøren med telemarksdialekt, som en gang iblant snakker mildt om kommunenes sørgelige situasjon. Men i går strømmet nyhetene ut fra ordførerkonferansen i Oslo. Kommunalministeren vil ta fra de rike (Bærum) og gi til de fattige (Nesodden). Og beregninger fra KS viser at halvparten av norske kommuner gikk med underskudd i fjor. Organisasjonens fagblad, Kommunal Rapport, mener å vite at påslaget til kommunesektoren neste år blir 4 milliarder kroner.

Det uvanlige er ikke at det kommer nyheter fra denne sektoren, men at de slår igjennom i riksmediene. Kommunenes situasjon er normalt for kjedelig, for grå, for mangfoldig og for komplisert til å engasjere et stort publikum. Det til tross for at vi alle bor i hver vår kommune hvor vi tilbys tjenester fra vugge til grav. Med tanke på at kommunene legger beslag på den største biten i statsbudsjettkaka, om lag 250 milliarder kroner i år, skulle de vært utsatt for nitid mediegranskning og oppmerksomhet fra gravende journalister. Men de taper som oftest for rikspolitikerne. Den pågående konferansen i Oslo ser ut til å være et unntak.

Og i dag skal kong Harald kaste glans over forsamlingen. Selv om få kjenner norske kommuner så godt som ham, skal det være første gang han møter så mange ordførere samtidig. På sine reiser møter han en av gangen og ser som regel solsida av norsk kommunal virkelighet, det lokalsamfunnet har skapt og er stolt av. Her blant budsjettorienterte ordførere vil han fange opp skyggesidene, som er en del av virkeligheten også under en antatt kommunevennlig rødgrønn regjering.

Etter formidabel vekst i inntektene i 2006, med betydelig økning i bevilgningene og svære skatteinntekter som følge av de gode tidene, har hverdagen satt inn igjen. Fjoråret var på det jevne, sier kommuneøkonomer, mens årets tilstander visstnok nærmer seg situasjonen under Erna Solbergs stramme regime. Det kan forklares på to måter: Enten har kommunene brukt for mye penger, eller så har de hatt for lite penger i forhold til oppgavene. Regjeringen vil vise til at kommunene har fått et kjempeløft økonomisk i denne perioden, men ordførere og rådmenn vil peke på at alt er så mye dyrere nå enn før. Det koster dobbelt så mye å bygge en barnehageplass nå enn for ti år siden. Dessuten skal lærere, pleiere og andre kommuneansatte ha mer i lønn. Når knappheten så viser seg i regnskapstall og budsjetter, må kommunene enten kutte i tjenestetilbudet (si opp lærere), eller øke inntektene.

I går lekset KS-leder Halvdan Skard opp situasjonen for kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa: Halvparten av kommunene gikk i realiteten med underskudd i 2007. I år får kommunene 700 millioner kroner for lite til barnehageutbygging enn løftene om en fullfinansiering fra staten skulle tilsi. Statlig fullfinansiering av flyktningmottak er heller ikke innfridd. Statsråden kunne på sin side ikke få fullrost kommunene nok for å ha fulgt opp regjeringens og Stortingets mål og ambisjoner. De var ikke helt på samme frekvens, kommunelederen og statsråden. Mens Skard ville bruke anledningen til å fortelle Kleppa om alle utfordringene kommunene har innenfor trange rammer, pekte Kleppa på mulighetene kommunene har. Og mens Skard argumenterte kraftig for mer penger totalt, snakket Kleppa om en ny fordeling av midlene. Det er ikke bra, mener hun, at Nesodden kommune ikke kan tilby sine sykehjemspasienter som kommer fra sykehus gratis fysioterapi, mens Bærum kan tilby alle 45 minutter hver uke. Derfor må fattige kommuner, særlig i distriktene, få mer av kaka, mens rike kommuner i sentrale strøk må få noe mindre. Det er et konfliktskapende tema som alt har nådd riksnivå uten kongens hjelp. For hvem vil at eldre sykehjemspasienter i Bærum ikke lenger skal få gratis fysioterapi? Skard, selv fra Bærum, har oppskriften klar: Skal vi få til en ny fordeling av kommunale midler, må kaka bli større, slik at ingen får mindre, men at noen får mer.

Kongen kan neppe gjøre noe med fordelingen. Men han sørger nok for ordførerkonferansen får enda mer oppmerksomhet og dermed kanskje noe mer til fordeling.