- Visste ikke hva vi kastet

Materialet som i 1994 ble makulert like for nesa på Lund-kommisjonen, inneholdt sensitive personopplysninger fra tidsrommet 1947- 1968.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det opplyser sjefen for sikkerhetsstaben ved Forsvarets overkommando, brigader Jan Erik Larsen. Han sier også at tjenestemennene som utførte makuleringen, ikke kjente til innholdet i det de kastet.

Larsen selv ble tilsatt som avdelingssjef ved sikkerhetsstaben i 1992. Han opplyser at han selv aldri har sett innholdet i arkivmaterialet.

- Dette materialet ble besluttet makulert og lagt til side allerede i 1988. Få kjenner i dag innholdet, sier han.

Larsen kan ikke svare på hvorfor det tok seks år fra materialet ble lagt til side til makuleringen skjedde.

- Beklagelig

Sikkerhetsstabens sjef avkrefter imidlertid påstanden om at materialet ble kastet fordi det var uinteressant og overflødig.

Årsaken til at materialet ble besluttet kastet, var nettopp at det inneholdt sensitive opplysninger om enkeltpersoner med kommunistsympatier. Deler av materialet inneholdt opplysninger om folk med nazibakgrunn.

- Sett i ettertid er det grunn til å beklage at materialet ble kastet, sier Larsen. Han ser ikke bort fra at det kunne hatt betydning for Lund-kommisjonen.

- Hadde ledelsen i sikkerhetsstaben i 1994 kjent til hva som lå til makulasjon, ville man trolig revurdert beslutningen og forhindret makuleringen, sier Larsen.

Tjenestemennene som ble avhørt i rettslig forstand under Lund-arbeidet, skal imidlertid ikke ha ført kommisjonen bak lyset, da de ifølge Larsen ikke visste at de hadde kastet materiale som kunne være av interesse.

Nazimateriale

Larsen kan ikke uttale seg om hva som var bakgrunnsmaterialet for dokumentene som ble kastet i 1994.

Det er imidlertid på det rene at store mengder overvåkingsmateriale ble framskaffet dels av nazistyret under krigen, dels av tyskernes egne etterretningsgrupper og dels av det hemmelige Norge i overgangen mellom krig og fred.

Da freden var et faktum, sikret så vel politiet som Milorg seg klokelig mye av nazistenes materiale. Deler av dette ble seinere brukt i kampen mot kommunistmiljøer.
Jan Erik Larsen kan ikke svare på hvorvidt «bortkomne» landssviksaker befinner seg i materialet som er kastet. Historikerne Tore Pryser og Lars Borgersrud har hver på sin kant etterlyst materiale fra flere landsviksaker som i dag er «ikke eksisterende».

Slapp straff

Det er også på det rene at norske naziagenter under krigen i noen grad ble benyttet av det frie Norge seinere. Noen av dem skal ha sluppet straff. Jan Erik Larsen kan ikke svare på hvorvidt noe av dette materialet befant seg i dokumentene som ble kastet i 1994.

I rapporten «Militære veivalg 1940- 45» brakte historikeren Lars Borgersrud opplysninger om hvordan flere navngitte karriereoffiserer slapp å sone sine ungdomssynder, for seinere å bygge opp deler av norsk etterretningsvesen etter krigen - i samarbeid med Jens Christian Hauge. Dette miljøet skrev også den offisielle norske krigshistorien.
Historikeren bak rapporten om NS-offiserene er i dag utestengt fra Riksarkivet da han skal ha brutt personvernreglementet.

Vedtaket - fattet av riksarkivar John Hærstad etter påtrykk fra miljøet rundt Hjemmefrontmuseet, er påklaget til Kulturdepartementet. Saken kan ende i retten.