I et industriområde på Tveita, 10 minutters kjøring fra Oslo sentrum, ligger Det Norske Imam Ali Senter.

Moskeen har fått millionbeløp og imamer direkte fra Iran, samtidig som de har fått statsstøtte fra norske myndigheter.

Nå vil PST utvise imamen ved moskeen. Ifølge Dagbladets opplysninger har han skrytt av tilkoblingen sin til den iranske etterretningstjenesten.

Publisert
moske grafikk pengesedler

Skjult støtte fra autoritære stater

Les alle sakene her

OSLO/STOCKHOLM (Dagbladet/Expressen): Med over 600 registrerte medlemmer er moskeen en av Norges mest populære møtesteder for muslimer som bekjenner seg til sjia-islam – fløyen av islam som er utbredt blant annet i Iran, Libanon, Irak og Aserbajdsjan. De siste tre årene har moskeen fått omkring én million i statsstøtte.

Dagbladet og Expressen kan nå avsløre at:

  • Moskeen ble opprettet i 2004, etter at en nå Iran-bosatt mann, som da hadde en høystående posisjon på Irans ambassade i Oslo, fikk 50 000 euro fra iransk UD til formålet.
  • Flere pårørende skal ha klaget på visning av volds- og propagandamateriale for barn som gikk på muslimsk skole i moskeen.
  • I en intern krangel skal imamen ha hevdet å ha kontakt med Irans etterretningstjeneste. PST vil ifølge NRK utvise mannen fra Norge.
  • Av eiendomsregisteret går det fram at moskelokalet fra 2004 til juli i år var eid av en svensk fløy av Ahl al-Bayt - en iransk islamsk organisasjon som ble grunnlagt av Ayatollah Khomeini.

Organisasjonen har ifølge Dagbladets kilder lønnet moskeens imamer, og hatt kontroll over det religiøse innholdet i moskeen. Ahl al-Bayt står bak et iranskstyrt religiøst nettverk som har moskeer i hele verden.

Opplysningene kommer fram ved innsyn i norske og svenske registre og offentlige dokumenter, samt kontakt med flere muntlige kilder med inngående kjennskap til moskeens virksomhet.

Dagbladet har forsøkt å få kontakt med Imam Ali-senteret – uten hell.

Heller ikke den iranske ambassaden har svart på Dagbladets spørsmål. Advokat Javeed Shah, som representerer imamen, skriver i en e-post til Dagbladet at imamen har samtaler med folk om alt mellom himmel og jord - og at imamen er klar på at han aldri har gjort eller sagt noe straffbart. Han mener seg utsatt for en svertekampanje.

Ayatollahens plan

Vi går tilbake til en maidag i 1990.

Den islamske revolusjonen hadde gjort Iran til et prestestyre, med Ayatollah Khomeini som øverste leder.

Nå ønsket regimet å forene sjiamuslimer verden over.

En gruppe på 300 lærde ba ayatollahen om å opprette den verdensomspennende organisasjonen «Ahl al-Bayt» for formålet. Ayatollah Khomeini opprettet foreningen, med hovedsete i Teheran.

Offentligheten hadde vært mest opptatt av selgeren – ikke kjøperen – da det anonyme lokalet i et industribygg på Tveita skiftet eier i 2004. I en årrekke hadde den kristne avisa Vårt Land eid flere andeler i industribygget. Nå solgte de unna, etter at også kristenfolkets avis hadde flyttet inn til sentrum.

Mentor Medier, som eier Vårt Land, har tross gjentatte oppfordringer fra Dagbladet ikke kunnet finne noen dokumenter fra salget.

To av kjøperne, var ifølge eiendomsregisteret et IT-firma og en godteriimportør.

Sistemann var en virksomhet som i registeret bare står oppført som «Inns. stif. ahl Al-Bayt A.s»

I klartekst er dette «Innsamlingsstiftelsen Ahl-al-Bayt Assembly Scandinavia»: den skandinaviske fløyen til Ayatollah Khomeinis islamske stiftelse, registrert på Järfalla utenfor Stockholm. Det får Dagbladet bekreftet av to kilder som kjenner oppkjøpet.

Organisasjonen betalte 2,25 millioner for lokalet. Inn flyttet Det Norske Imam Ali Senter– uten selv å betale en krone.

Diplomatens kupp

I trosloven som ble vedtatt i april, går det fram at norske trossamfunn som får pengestøtte fra land uten trosfrihet – som Qatar, Saudi-Arabia eller Iran – kan miste statsstøtten.

Skjult støtte fra autoritære stater

Kryptert tips
moske grafikk pengesedler

To kilder forklarer nå, uavhengig av hverandre, at Imam Ali-moskeen på Tveita ble grunnlagt etter et organisert framstøt fra iranske myndigheter.

- Det var en representant fra iransk UD som reiste rundt i Europa og delte ut 50 000 euro til europeiske byer for religiøse formål. Det var da en diplomat på ambassaden her som plukket opp dette og fikk de 50 000 euroene. Det var han som tok initiativet, og kontaktet tre-fire personer, norskiranere, her. Han ba dem om å stifte moskeen. Det er korrekt, sier en kilde til Dagbladet.

Kilden kjenner moskeens drift godt, men tør ikke snakke åpent av frykt for sin egen sikkerhet. Dagbladet kjenner identiteten til diplomaten kilden snakker om, og vet at han har representert Iran på profilerte offisielle oppdrag i Norge. Han hadde i en årrekke en høy stilling ved ambassaden, men skal nå jobbe i Iran. Diplomaten har ikke svart på Dagbladets spørsmål.

PÅ PLASS I NORGE: Diplomaten, til venstre, er sammen med en iransk statsråd på offisielt oppdrag i Norge. Diplomaten skal ha formidlet 50 000 euro for å etablere Imam Ali-moskeen på Tveita i Norge, på vegne av det iranske regimet. Foto: Privat
PÅ PLASS I NORGE: Diplomaten, til venstre, er sammen med en iransk statsråd på offisielt oppdrag i Norge. Diplomaten skal ha formidlet 50 000 euro for å etablere Imam Ali-moskeen på Tveita i Norge, på vegne av det iranske regimet. Foto: Privat Vis mer

- Hva var rollen til Ahl al-Bayt?

- Det som skjedde var at Ahl al-Bayt kjøpte lokalet til moské. Ahl al-Bayt er en internasjonal islamsk organisasjon – med iranske røtter. De står bak Imam Ali-moskeer over hele Europa, USA og Afrika. Da var det sånn at Ahl al-Bayt sørget for å sende imamer og så videre hit, og sørget for at den biten var dekket – både lønnsmessig og ellers, sier kilden til Dagbladet.

- Trossamfunnet sto for driften av moskeen, som frivillige, og dekket strøm og telefon og løpende utgifter. De tok seg av lønnen til imamen, reiseutgifter og så videre. Han var ikke ansatt der til å begynne med – så ble det ansatt en imam for en treårsperiode, men han sa opp, eller – han fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen. Så kom det imamer ettersom det var behov for dem. Da tok Ahl al-Bayt Assembly i Iran kostnadene for det. Men lokalet sto på Ahl-al-Bayt i Stockholm.

Advokat Christer Larsson representerer Insamlingsstiftelsen Ahl Al-Bayt Assembly i Stockholm. Han skriver i en e-post at Ahl al-Bayt i Stockholm ikke var involvert i å skaffe og betale imamer, men bekrefter at Ahl al-Bayt i Stockholm kjøpte fire eiendommer - hvorav tre av dem ble eid av hvert sitt aksjeselskap.

Larsson oppgir at stiftelsen i Sverige er en shiaislamsk stiftelse, som driver etter egne vedtekter. Han ønsker ikke å kommentere det som har hendt internt i moskeen eller moskeens forhold til den iranske ambassaden.

Nektet for pengestøtte

På nettsidene til Ahl al-Bayt i Iran nettsider går det fram at de – ved sist oppdatering i 2015 – var til stede i 40 europeiske land, blant dem Norge og Sverige. Der går det også fram at de har gitt pengegaver til religiøs aktivitet i Norge og Sverige, i tillegg til 18 andre europeiske land.

Ahl al-Bayt opplyser selv at de samarbeider med The Islamic Development Organization - en iransk religiøs og kulturell organisasjon, som er under tilsyn av Irans øverste leder, og som ble opprettet sommeren 1982 for å fremme ideologiene til Den islamske republikken.

Da den daværende styrelederen i Det Norske Imam Ali Senter i 2016 ble spurt av Nettavisen om de fikk pengestøtte fra Iran, svarte han at «i dag får vi ingen finansiell støtte via Iran». Han hevdet det eneste trossamfunnet hadde mottatt var et engangsbeløp på 100 000 dollar i 2004, og sa: «Vår drift finansieres av medlemmene og gjennom tilskudd fra Fylkesmannen».

Dagbladet har fått innsyn i årsrapportene og regnskapene Imam Ali-moskeen leverer til Fylkesmannen, for å kunne motta statsstøtte. I 2018-regnskapet – over et år etter at imamen hevdet Imam Ali-senteret ikke mottok penger fra Iran - står det bokført et nytt millionlån fra Ahl al-Bayt Assembly i Sverige.

REGNSKAPENE AVSLØRER: Dagbladet har funnet flere ukjente overføringer fra aktører i land uten trosfrihet i Midtøsten. Video: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Foto: Langsem/Vedlog/Helseth. Vis mer

Imam Ali-senteret og Irans ambassade har ikke besvart Dagbladets spørsmål. Dagbladet har forsøkt å nå Ahl al-Bayt i Iran, og en rekke kontakter av dem i Europa – uten hell.

- Viste barn vold

Etter Dagbladets avsløringer av pengestrømmen fra autoritære regimer til norske trossamfunn, har politikere fra SV, via Ap til FrP advart mot at pengene i praksis kan være et verktøy for å spre ultrakonservativ islam.

I 2010 meldte NRK at Det Norske Imam Ali Senter tok imot imamer fra Iran – som «spredte hat mot Vesten». NRKs kilde hevdet at «Målet er å forberede norske muslimer ideologisk på å utføre terrorhandlinger hvis det en dag blir gitt ordre om det». Trossamfunnet selv avviste påstanden.

Dagbladet spør en kilde som kjenner moskedriften godt:

- Er det riktig at imamene har kommet med politisk motiverte taler?

- Hva imamene sier? Det har ikke vi kontroll over. Jo mer tid det har gått, jo verre har det blitt – de har blitt sterkere i sin posisjon i Iran, de har fått et organisert opplegg. Det er de som har kontrollen. Jeg vet at de har vist barna vold og voldelige bilder i moskeen.

- Hvordan vet du det?

- Jeg vet at både foreldre og besteforeldre har klaget dette til ledere i moskeen, sier kilden – som selv har detaljkjennskap til klagene.

Dagbladet vet ikke om klagene også ble framsatt til styret formelt. Imam Ali-senteret har ikke svart på spørsmål om klagene. Ahl al-Bayt i Stockholm ønsker ikke å kommentere hva som har skjedd internt i moskeen.

- E-tjenesten

Dagbladet får imidlertid opplyst at det de siste årene tidvis har vært turbulent i moskeen. Av Brønnøysundregistrene går det fram at det har vært store utskiftninger i styret i moskeen, og Dagbladet får fra kilder i moskeen opplyst at det oppsto en krangel mellom nåværende imam og tidligere styreleder i moskeen – som førte til at styrelederen trakk seg.

I krangelen, får Dagbladet opplyst fra en kilde i moskeen, sa imamen at han hadde kontakt med etterretningen i Iran.

- Han påstår det selv, at han har kontakt med etterretningen i Iran. Imamen selv har sagt til mange at han har det. For å true andre. De skal være redd han, sier kilden.

- KAMPANJE: Advokat Javeed Shah, som representerer imamen, sier klienten mener seg utsatt for svartmaling. Foto: Berit Roald / NTB
- KAMPANJE: Advokat Javeed Shah, som representerer imamen, sier klienten mener seg utsatt for svartmaling. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

PST har anmodet Justisdepartementet om å vurdere utvisning av mannen. Ifølge NRK av hensyn til «grunnleggende nasjonale interesser» - det som tidligere ble omtalt som «rikets sikkerhet» - fordi mannen faktisk skal jobbe for Irans etterretning.

Advokat Javeed Shah, som representerer den spionanklagede imamen, skriver i en e-post til Dagbladet:

- Det dere skriver er meget interessant, men han har ingen kommentar før vi har oversikt over saken. Hva det gjelder Deres kilder så har min klient klare tanker om hvem det kan være, og ønsker veldig å kommentere. Men han kan dessverre ikke gjøre det på nåværende tidspunkt. Hva det gjelder en imams rolle så er det på det rene at han er i kontakt med mange personer, som kommer til han for råd og samtaler. Det er en kjensgjerning at man da kan prate om alt mellom himmel og jord. Min klient er veldig klar på at han verken har gjort eller sagt noe straffbart. At enkelte forsøker å svartmale han eller Imam Ali-senteret i forbindelse med medias interesse og agenda er ingen overraskelse. Han vil kommentere deres sak når vi ser at tiden er moden for det.

Moskeen har ikke svart på Dagbladets spørsmål.

- Viktig rolle

Da koblingen til Ahl al-Bayt ble omtalt hos Utrop i 2016, sa professor emeritus Mehdi Mozaffari ved universitetet i Århus at det var vanlig med koblinger mellom moskeer og regimet i Iran.

PROFESSOR: Mehdi Mozaffari ved universitetet i Århus. Foto: Universitetet i Århus
PROFESSOR: Mehdi Mozaffari ved universitetet i Århus. Foto: Universitetet i Århus Vis mer

- Denne typen koblinger mellom moskeer og Iran er vanlige i hele Europa, også i Danmark. Hensikten er å øke regimets innflytelse og å gjøre det mulig å rekruttere muslimer – da spesielt sjiaer – til forskjellige oppdrag inkludert hvitvasking av penger. Ahl al-Bayt spiller en viktig rolle her. Organisasjonen ligger inn under den utenomparlamentariske delen av regimet, det vil si prestene og den øverste lederen ayatollah Ali Khamenei, som også har sine egne militærstyrker og driver sin egen økonomiske virksomhet.

Daværende styreleder i Imam Ali-senteret ønsket ikke å kommentere dette. Tidligere har det kommet fram at Imam Ali-senteret først ikke fikk statsstøtte fordi de praktiserte sharialover i moskeer, og foretok ulovlige islamske bryllup. Da sa moskeen at de ikke visste at dette var ulovlig.

Trøbbel

I dag har stiftelsen som kjøpte moskélokalet på Tveita trøbbel.

Ahl al-Bayt Assembly Scandinavia bygget over år opp en betydelig eiendomsportefølje – og opprettet flere underselskaper. På det meste eide selskapene moskélokaler til 11 ulike sjiamuslimske trossamfunn i Sverige og Norge, ifølge dokumenter fra den svenske Länsstyrelsen.

I tillegg til norsk statsstøtte til Imam Ali-senteret har også trossamfunn som har brukt Ahl al-Bayts lokaler, og en organisasjon i Örebro som selv benyttet Ahl al-Bayt-navnet, fått statsstøtte i Sverige.

Så ble det stopp.

Det svenske Stiftelsestilsynet tok i fjor Ahl-al Bayt Assembly Scandinavia til Länsstyrelsen – fylkesadministrasjonen i Stockholm. Länsstyrelsen i Stockholm påla Ahl-al-Bayt Scandinavia til å selge unna fire av fem eiendommer i deres eie.

- Länsstyrelsen i Stockholm hadde synspunkter på at stiftelsen hadde kjøpt fire eiendommmer – når de svenske vedtektene bare tillot at de hadde en eiendom, skriver advokat Christer Larsson i en e-post.

Han sier de originale arabiske retningslinjene tillot å eie flere – men at det oppsto en uklarhet da disse ble oversatt til svensk av et advokatfirma.

REPRESENTERER AHL AL-BAYT: Advokat Christer Larsson. Foto: Zenit Advokatbyrå
REPRESENTERER AHL AL-BAYT: Advokat Christer Larsson. Foto: Zenit Advokatbyrå Vis mer

- Stiftelsen skulle imidlertid ønske at den fikk mer tid til å selge unna eiendommene – og klagde på avgjørelsen av den grunn. Forvaltningsretten var enig med Länsstyrelsen, en avgjørelse stiftelsen ikke anket. Siden har stiftelsen solgt de tre eiendommene.

Sendte til Iran-topp

I saksdokumenter Dagbladet og Expressen har fått innsyn i hos Länsstyrelsen, framgår det at sakspapirene fant veien helt til Iran.

Blant mottakerne av papirene om det svenske vedtaket finner vi Mohammed Salar. Av religiøse publikasjoner i Iran går det fram at han i flere år har hatt høye stillinger i Ahl al-Bayt i Iran: medlem av deres strategiske råd, og nestsjef for organisasjonens internasjonale avdelinger. Gjentatte ganger har Ahl al-Bayt løftet ham fram gjennom sitt eget nyhetsbyrå, der kan kringkaster offisielle meldinger og nyheter fra den islamske organisasjonen. I dokumentene framgår det også at stiftelsen i Sverige bruker samme logo som stiftelsen i Iran. Dagbladet har forsøkt Mohammed Salar – uten hell.

INVOLVERT: Mohammed Salar, her omtalt i Ahl Al-Bayts eget nyhetsbyrå ABNA, har ikke besvart Dagbladets spørsmål.
INVOLVERT: Mohammed Salar, her omtalt i Ahl Al-Bayts eget nyhetsbyrå ABNA, har ikke besvart Dagbladets spørsmål. Vis mer

Larsson opplyser at Mohammed Salar i en periode satt som vara i styret i Ahl al-Bayt i Sverige.

- Han deltok aldri i styrearbeidet. Den tiden Salar var vara i styret i stiftelsen i Sverige hadde han heller ingen lignende rolle i den internasjonale organisasjonen i Iran. Han var også aktiv i den internasjonale organisasjonen i en begrenset periode, sier Larsson.

En av eiendommene som ble solgt etter det svenske vedtaket var moskélokalet på Tveita. 28. juli i år kjøpte Det Norske Imam Ali Senter tilbake lokalet sitt. Prisen var seks millioner.

Advokat Christer Larsson bestrider at stiftelsen har trøbbel, selv om de måtte selge unna flere eiendommer.

- Om noen av foreningene som brukte stiftelsens lokaler får statsstøtte kan heller ikke stiftelsen uttale seg om. Hvorvidt fire eiendommer kan betegnes som en betydelig eiendomsportefølje får være opptil noen og enhver å bedømme.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer