Visum til helvete

Krigen er vunnet, men hovedfienden er ikke beseiret. Kampen for å bli kvitt Slobodan Milosevic foregår nå i gatene i Serbia. OSSE-formann Knut Vollebæk forkastet tirsdag en gyllen anledning til å gi den serbiske opposisjonen et håndslag. Den politiske risikoen ble for høy.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hadde Knut Vollebæk vært modig, noen vil si dumdristig, så hadde han sagt ja til et visum til Beograd. Han hadde møtt Milosevic slips mot slips og fortalt presidenten som er ettersøkt for krigsforbrytelser, hvorfor han må gå av. Han hadde deretter hatt møter med opposisjonen i Serbia for å drøfte hvordan Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) kan bidra til en fredelig demokratisering av landet. Til slutt hadde han reist til Montenegro og gitt sin støtte til den truede «lillebroren» i føderasjonen Jugoslavia, president Milo Djukanovic.

  • Vollebæks opprinnelige plan var bare å gjøre det siste, men han ble nektet visum til Jugoslavia. Myndighetene der så «det naturlig at OSSE-formannen besøker hovedstaden dersom han vil besøke føderasjonen», som det heter i avslaget fra Beograd. Vollebæk sa tirsdag nei til å besøke Beograd og reiste i går direkte til Skopje i Makedonia. I dag ankommer han Pristina.
  • Hadde Vollebæk akseptert betingelsene og reist til Beograd, kunne et slikt dristig diplomatisk foretakende plassert OSSE sentralt i kampen for å bli kvitt Slobodan Milosevic og i arbeidet for et mer demokratisk Serbia. I beste fall. Mest sannsynlig ville han høstet storm fra USA, EU og NATO for å bryte den internasjonale isfronten mot Slobodan Milosevic. Han kunne risikert å plassere OSSE i den internasjonale skammekroken. USA har tross alt utlovet en belønning på fem millioner dollar til den som kan komme med opplysninger som fører til at Milosevic blir arrestert.
  • Vollebæk bekrefter med sitt veivalg at OSSE ikke er tung nok internasjonalt til å bedrive nødvendig diplomatisk nybrottsarbeid i kjølvannet av krigen om Kosovo. Så lenge de tunge aktørene, USA og EU, hver for seg eller gjennom fellesskapet i NATO, ikke har formulert en klar politisk strategi overfor regimet og opposisjonen i Beograd, er det tungt for OSSE å ta ledelsen i å utforme strategien. Dette er noe Vollebæk helt sikkert har tatt med i sine vurderinger når han sa nei til å besøke Beograd. Hans konklusjon er forståelig nok.
  • Det er likevel synd på flere måter at OSSE-formann Vollebæk ikke var dristig nok til å ta turen innom Beograd. Det er synd for OSSE fordi organisasjonen forblir på sidelinja i et arbeid som er dens «raison d'jtre»: Demokratisering og stabilisering i Europa. Det er synd fordi det gir USA større spillerom med sine mer eller mindre fordekte politiske framstøt på Balkan. USAs spesialutsending for Balkan, Robert Gelbard, er allerede aktiv overfor opposisjonen i Serbia. Ifølge Time har Bill Clinton gitt CIA grønt lys til å fjerne Milosevic. Det er etablert seks radiostasjoner utenfor Serbia som sender pro-vestlig propaganda inn 24 timer i døgnet. Et OSSE-engasjement forankret i den serbiske opposisjonen er å foretrekke framfor USAs lurvete spill.
  • Det mest urovekkende er likevel at den serbiske opposisjonen risikerer å bli like isolert som Slobodan Milosevic. De frykter, med rette, at historien fra protestvinteren 1996/97 skal gjenta seg: Tre måneder med daglige demonstrasjoner mot Milosevic kokte bort i kålen, blant annet av mangel på internasjonal solidaritet. Under demonstrasjonene i Novi Sad, Uzice og Cacak de siste dagene er det ropt på hjelp, både politisk støtte og penger.

I Utenriksdepartementet her hjemme er det ennå ikke laget noen strategi for hvordan man kan støtte opposisjonen. «Vi har ikke funnet noen kanaler inn i Serbia,» heter det. Norsk UD er ikke alene. Heller ikke internasjonalt er det formulert noen politisk strategi overfor Serbia, annet enn at landet ikke får én rød øre til gjenoppbygging så lenge Milosevic sitter ved roret. Dette er en unnfallende politikk. Slaget om Serbias - og dermed hele Balkans - framtid står nå i gatene.