Vitenskap og styring

Næringsminister Grete Knudsen er ute etter F-en i KUF - Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. I så fall blir det snart bare Vårherre igjen til den energiske Trond Giske. Men nå er et utvalg i arbeid for å avklare striden i regjeringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De store IT-vyene har plutselig minnet politikerne om at forskning er en viktig endringskraft i det moderne samfunn. I vinter debatterte Stortinget forskningsmeldingen som ble lagt fram av forskningsminister Jon Lilletun i Bondevik-regjeringen. Den viste at Norge ligger etter OECD-landene når det gjelder forskningsinnsats. Vi er en B-nasjon på de fleste felter, ikke bare i medisin, slik det ble meldt i går. Men politikerne satte seg høye mål. Det skapte hallelujastemning blant forskerne. Vil superminister Grete Knudsen slokke gløden som ble tent?

  • Grete Knudsen var leder for kirke- og utdanningskomiteen i Stortinget da meldingen ble behandlet. Som komitéleder var hun med og påla regjeringen å legge fram en opptrappingsplan for forskningen allerede i vårens reviderte budsjett. Nå later det til at hun vil ta det fulle ansvaret for dette i regjeringen.
  • Men forskerne frykter at Næringsdepartementet vil ha en altfor snever oppfatning av hva forskning er. Det er nok mest innrettet på å utvikle noe å leve av etter oljen, og akkurat nå lyser det IT og gener ut av byråkratenes øyne: La oss forske fram Internett-løsninger på land og mer smakfull fisk i vann. Men de som selv ikke har erfaring fra forskning, har lett for å overse at store vitenskapelige gjennombrudd er kommet fordi folk tenkte på noe helt annet. Leibniz oppfant totallssystemet fordi han mente at Gud var alt, dvs. 1, og resten ingenting, dvs. 0. Det er det systemet vi bruker på PC-en og som resten av vår digitale verden bygger på.
  • Jeg tror aldri i verden at et slikt forskningsprosjekt ville ha blitt bestilt av Næringsdepartementet. Det ville neppe heller ha blitt bestilt av KUF, verken av Lilletun, som antakelig ikke ville ha visst nok om matte, eller av Giske, som ikke ville ha visst nok om Gud. Derfor må forskningen i størst mulig grad overlates forskernes frie fantasi. Eller, som vitenskapsfilosofen Karl Popper sier det: «Hvis det eksisterer noe slikt som voksende kunnskap, kan man ikke foregripe i dag det man bare kan vite i morgen.» De største sprang i forskningen er tatt av folk som enten ikke visste hvor veien gikk, eller som prøvde å bevise andre ting. Maxwells likninger var tankelek. Alexander Flemming isolerte penicillinet fordi det var ureinslig i laboratoriet. Hvis man satser bare på korte og direkte veier, kommer man ikke til målet.
  • Derfor var det riktig av daværende leder av kirke- og utdanningskomiteen å presisere i innstillingen at når Norge skal opp på OECD-nivå i forskningsinnsats, så er det først og fremst grunnforskningsmidlene som skal økes vesentlig. Verdens største forskningsmakt, USA, satser på grunnforskning. De vet det er der framtida finnes.
  • I det moderne Norge har alle departementer ansvar for forskning. Men den langsiktige grunnleggende forskningen bør ligge i et departement som er nøytralt i forhold til næringsinteressene. Det ville skape usikkerhet om f.eks. miljøforskning skulle være underlagt det departementet som har ansvar for nettopp å utnytte miljøet til økonomisk vekst, Næringsdepartementet. Og hva med samfunnsforskningen, som jo i utgangspunktet skal gå både næringsliv og samfunnsliv kritisk etter i sømmene?
  • Universitetene bør også føle en viss uro ved Grete Knudsens prosjekt. For det lukter unektelig morgenoppstilling for næringslivet av hennes opplegg. Hvordan vil det gå med antikkens mytologi i et slikt system? For ikke å snakke om Norsk Ordbok, som nå har ambisjoner om å bli ferdig til 2014, ikke 2060? Blir det ikke fristende å spørre: Kan vi ikke bruke disse skarpingene til noe nyttig? Kan de ikke omskoleres til å konstruere mer effektive propeller for nye fregatter?
  • Kort sagt: Dette er altfor viktig til at et internt utvalg ledet av ekspedisjonssjef Grydeland på Statsministerens kontor skal avgjøre det. Arbeiderpartiet representerer nok en sterk styringstradisjon, og forskningen er en viktig drivkraft i utviklingen av det moderne samfunn. Men selv Einar Gerhardsen var påpasselig med å ikke styre forskningen inn i spesielle spor. Statsminister Jens Stoltenberg bør lytte til sin store forgjenger.