Symptomene oppsto i starten av juni i fjor. Vivian Myhre (49) ble tungpustet og hadde smerter i ryggen.

Covid-19 var det ikke, og plagene vedvarte, men den erfarne helsefagarbeideren ventet til over sommeren med å ta det opp med fastlegen.

Primært via telefon- og videokonsultasjoner ble det konstatert bronkitt.

Men utover høsten ble formen verre. Ansiktet hovnet kraftig opp, det presset mot hjertet og muskelsmerter meldte seg i armene og i nakken.

Etter en røntgenundersøkelse drøye to uker før jul kom kreftbeskjeden, og noen dager seinere kom prognosen:

Prøvene viste småcellet lungekreft, den mest aggressive typen, med spredning til til leveren og til hodet. Det er ikke håp om overlevelse, skriver Tønsbergs Blad, som først snakket med Myhre.

- Kom ikke som noe sjokk

- Jeg skjønte at det var noe alvorlig galt. Det kom ikke som noe sjokk på meg, sier Vivian Myhre til Dagbladet.

Ifølge firebarnsmora forventer legene at hun har ett til to år igjen å leve. Både hun og familien begynner å venne seg til tanken på at hun skal dø.

- For meg handler det om å leve her og nå. Jeg orker ikke gå rundt og være deprimert. Alle skal dø en dag, snart er det meg. Man har aldri noen garanti for å bli gammel, sier hun.