Voksende spenning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Alle vi som trodde at George W. Bush kom til å søke inn mot midten i amerikansk politikk for å bygge opp det mandatet han ikke fikk i valget, tok feil. I stedet sikrer den nye amerikanske presidenten sin høyre flanke, og går i konfrontasjon både med de moderate på hjemmeplan og med sine allierte i Europa i utenrikspolitikken. I løpet av de korte ukene siden Bush ble innsatt i Det hvite hus, er han kommet på kollisjonskurs med Europa i forhold til Russland, meklingen mellom Sør- og Nord-Korea, Kyoto-avtalen, rakettforsvar, Midtøsten og meklingen mellom partene i Nord-Irland. Det kom svært lite ut av presidentens første møte med den tyske kansler Gerhard Schröder, og det var pinlig at den amerikanske presidenten hadde problemer med å huske navnet på sin gjest da han skulle omtale Schröder.
  • Under den amerikanske valgkampen ble det klart at Bush verken hadde kunnskaper eller utenrikspolitisk erfaring. Hans tilhengere og forsvarere beroliget velgere og omverden ved å vise til den omfattende erfaringen i rådgivergruppa med felles fortid hos Ronald Reagan eller George Bush den eldre. Nå er det klart at presidenten selv konkurrerer med de av rådgiverne som er mest konservative og isolasjonistiske.
  • Presidentens tvil om det vitenskapelige underlag for at utslipp av drivhusgassen CO{-2} bidrar til den globale oppvarmingen, er direkte pinlig. Det er urovekkende at verdens mektigste politiker på denne måten viser holdninger til klimaendringene som står i samme forhold til den faktiske viten som holdningene til medlemmene i den eksklusive Jorden-er-flat-foreningen.
  • Den russiske president Vladimir Putin var offisiell gjest på EU-toppmøtet i Stockholm, og reiste derfra med et stort lånetilsagn og en felles erklæring om utvidet samarbeid. I USA har Bush satt i gang en gjennomgang av alle avtaler og bilaterale forhold mellom USA og Russland. Hensikten er å stramme til og bygge ned samarbeidet fra Clintons to perioder. Utvisningen av 50 russiske diplomater etter avsløringen av en russisk spion i FBI, kom som en overraskelse på de europeiske allierte.
  • Uroen i de europeiske hovedstedene over den retningen president George W. Bush staker ut for sin regjering, er raskt voksende. Det positive er at denne uroen ikke fører til europeisk lammelse, men til handling, slik som i Korea og i forhold til Kyoto-avtalen. Vi regner med at det vil overraske Bush å oppdage at dagens Europa er en tyngre aktør enn tilfellet var da hans far satt i Det hvite hus.