Vokt vokterne

Vokterne i det norske samfunn er under tilsyn av mediene denne vinteren. Hadde Sjøfartsdirektoratet gjort en skikkelig jobb ved sertifisering av hurtigbåter og vurdering av sikkerhetsutstyr? Var Jernbanetilsynet pågående nok overfor en motvillig jernbanekultur? Burde Luftfartsverket ha påpekt problemene på Gardermoen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Viktigst for oss som borgere er naturligvis de tilsyn som er satt til å verne liv og helse. Kan vi stole på den jobben de gjør? Det avhenger i stor grad av hvilke rutiner de har, hvordan de oppfatter sin oppgave og hvilke risikovurderinger de legger til grunn i sitt arbeid. Et sentralt punkt er i hvilken grad kollegialitet kommer i strid med rollen som offentlig ivaretaker av publikums interesser.

  • Dette spørsmålet er presserende i en sak som stadig verserer for Helsetilsynet og som venter på sakkyndig vurdering i disse dager. Aftenposten har rettet søkelys mot en dødshjelp-anklage fra Bærum sykehus. En overlege ble i januar 1998 anmeldt av en kollega for aktiv dødshjelp på en kreftsyk mann. Det er det legen Kristian Sandsdalen er dømt for i to rettsinstanser. Helsetilsynet behandlet saken og konkluderte etter sakkyndig uttalelse fra professor Stein Kaasa med at det ikke var dødshjelp. Men Aftenposten drev saken videre og påviste at professor Kaasa var en kollega av den anmeldte legen. Men Helsetilsynet fant ikke innvendingene om habilitet tungtveiende nok.
  • Så avslører avisa at også den medisinsk ansvarlige for Helsetilsynets behandling av saken, avdelingsdirektør Jørgen Holmboe, er en bekjent av den anmeldte legen. Bekjentskapet er så nært at Holmboe var i den anmeldtes 40-årsdag. De er altså hva man vanligvis kaller gode venner. Men Holmboe erklærer overfor avisa at han ikke er inhabil.
  • Nå har avdelingsdirektøren likevel valgt å frasi seg ansvar for saken når den nye sakkyndige gruppen kommer med sin konklusjon. Han sier han ikke gjør det fordi han er inhabil, men fordi avisa stilte spørsmål ved den sakkyndige professor Kaasas habilitet ved første gangs behandling. Men hva slags forvaltningspraksis er dette? Enten er han vel habil og kan behandle saken, eller så er han inhabil og burde ha innsett det for lenge siden. Slike ting kan da ikke skje etter forgodtbefinnende? Er det avisartikler som bestemmer hvem som skal være saksbehandlere i Helsetilsynet? Hva sier tilsynets egne jurister om dette forholdet? Jusprofessor Carl August Fleischer er i hvert fall klar: Holmboe er inhabil.
  • Det går også fram av Aftenposten at mye av saksbehandlingen har foregått over telefon. Dessuten får ikke avisa innsyn i saksdokumentene. Holmboe gir ingen begrunnelse for dette unntaket fra offentlighetsloven. Er det for å beskytte sakkyndige som ble kontaktet? Eller er det for å beskytte pasientene? Eller er det, bevare min PC, legestanden som skal beskyttes? Det er en hovedregel i offentlig forvaltning at saksbehandlingen skal være skriftlig og dokumenterbar. Finnes det notater her som kan vise hva som er sagt og besluttet når?
  • Det er parter i denne saken. Den som er død, kan ikke få mye hjelp lenger. Men hva med legen som etter mange henvendelser til overordnet myndighet anmeldte sin kollega, og som har hatt problemer med å få jobb etterpå? Hva med framtidige pasienter? Hvis det vi her har sett er standarden på Helstilsynets kontroll med helsevesenet, frykter jeg at antallet dødsfall og alvorlige skader her er atskillig større enn i offentlig samferdsel.
  • Kanskje burde vi få inn sikkerhetsfolk fra Nordsjøen også i Helsetilsynet slik det er i Jernbanetilsynet? Men i helsevesenet dør man ikke som følge av en stor katastrofe, og vi har jo en refleks som går ut på at om folk dør eller skades en og en på grunn av feil, får det langt mindre konsekvenser enn når flere dør på en gang. Sikkerhetskulturen i flyselskapene er preget av at mange dør når ulykken først er ute. Slik er det også i Nordsjøen. I helsevesenet er det summen av enkelttilfeller som er problemet. I USA avga nylig Institute of Medicin en rapport som regner med at feil i helsevesenet medfører mellom 44000 og 98000 dødsfall i året. Overført på Norge overskrider det opplagt de 40 som de siste ukene er drept i ulykkene i offentlig samferdsel. Kanskje helseministeren bør kalles inn til høringer i Stortinget - om sikkerhet og saksbehandling i Helsevesenet?