Vokteren av vår kollektive fornuft...

- Finansdepartementet skal ivareta den kollektive fornuft, fastslår finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Han har vært gjennom to særdeles hektiske uker, hvor en rekke forslag som vil avgjøre framtida for oss alle, har rast ut av hans departement - og stort sett blitt positivt mottatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Retningslinjer for moms på tjenester, nytt boligtakseringssystem, ny pengepolitikk og omlegging av budsjettpolitikken med oppsiktsvekkende nye handlingsregler for forvaltningen av milliardene i oljefondet.

- Grunntonen i alle reaksjoner er positiv. Jeg tror at våre forslag framstår som fornuftige og er forståelige for folk flest ... Må jeg passe på hvert ord jeg sier?

- Nei da, snakk i vei. Om økt bruk av milliardene fra oljefondet, for eksempel.

Åpner oljekrana

- Det blir ikke en veldig stor vekst år for år, vi skal jo bare bruke avkastningen, men over tid blir det en nivåforskjell.

(Som i parentes bemerket er beregnet til 230 milliarder kroner i løpet av ti år - et tall finansministeren lar passere uten kommentar: «Nivåforskjell??»).

Det er uansett smart gjort å åpne opp milliardkrana fra petroleumsfondet i et valgår.

- Det har ingenting med det å gjøre, sier finansministeren indignert.

- Vi foreslår dette som en naturlig del av langtidsprogrammet. Og løsningen vi landet på, framstår som fornuftig og forståelig, fordi den er basert på en jevn og forsvarlig innfasing av oljemilliardene i norsk økonomi.

Det gir åpenbart folk flest ham rett i. For aldri tidligere har en total omlegging av både pengepolitikk og budsjettpolitikk blitt møtt med så lite debatt, tvil og protester.

Og selvsagt synes han regjeringen forslag er fornuftig. For Schjøtt-Pedersen synes av prinsipp at alle - samtlige - fattede vedtak i regjeringen, i Ap's sentralstyre og landsstyre er gode, fornuftige og balanserte løsninger.

Derfor er han også selvsagt veldig for fornyelse og effektivisering i staten. Selv om hans kjære departement spyr ut nye forskrifter og innfløkt regelverk. Bare denne uka har det rast ut metervis med utkast til nye lover og forskrifter. Mandag, for eksempel, kom det 14.

- Følger du med i alt dette?

- Nå er det jo slik at det ikke kommer så mange forskrifter hver dag. Men ja, stort sett er jeg orientert.

- Jaha, og hva er så poenget med gårsdagens «Forskrift om endring i forskrift av 19. november 1999 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14»?

- Å, den ja. Det dreier seg rett og slett om utvidet skattefritak ved utdanning betalt av arbeidsgiver, det, svarer Schjøtten.

Kom ikke her.

Men gjerne der! Til Finnmark. Hvor han er født og oppvokst. Da blir selv Schjøtten heftig og begeistret.

- Har du tenkt å flytte tilbake?

- Kona og jeg overveide det alvorlig før forrige stortingsvalg. Men nå har jeg sagt ja til nok en stortingsperiode. Men Finnmark er et fantastisk fylke. Og folket! Det er et raust folkeslag. I Oslo savner jeg ofte livskvaliteter jeg finner i Finnmark: Nærhet, at folk virkelig bryr seg om hverandre ... det er utrolig godt å komme «hjem» til Vardø. Det gir livsappetitt.

- Apropos appetitt: Hvordan går det med dine slankekurer?

- Opp og ned. Mest opp, sier han fornøyd. Og legger ut om store matopplevelser, særlig desserter. Om sitronterten som ble servert ved åpningen av fastlandsforbindelsen til Nordkapp, om en kremdessert i en middag i det franske sosialistpartiet - som ikke var årsak til at han på Stortinget gikk under navnet «Hjulvispen».

Det henspiller på at hans politiske tempo var og er høyt. Allerede som 14-åring var han innsmurt med politiske klisjeer, etter årelang og intens lytting til radiooverførte stortingsdebatter. På gutterommet grublet han over nye og bedre inndelinger av departementale ansvarsområder. Men i motsetning til kollega Trond Giske så han aldri seg selv i spissen for et departement, eller regjering.

- Jeg var nesten lamslått da jeg ble foreslått til Stortinget som 20-åring i 1980, sier han. Men allerede som 12-åring var han en organisatorisk veteran. Lek og idrett blant barna i Vardø fikk rammer og regler av barnet Karl Eirik, som sto for tidtaking og organisering.

- Jeg var ikke god nok til å delta selv.

Det ble han imidlertid i ungdomstida, hvor hans politiske ild også slo ut i full lue i fronten av politiske aksjonsgrupper for å opprette gymnas og beholde sykehus.

Han var også, om ikke lamslått, så veldig overrasket, da Jens Stoltenberg i fjor ba ham bli finansminister. Men svarte likevel ja, uten betenkningstid.

Leser helst krim

- Det hadde ikke falt meg inn å bli finansminister, og jeg bare lo av spekulasjonene på forhånd.

- Og hvis han hadde spurt deg om å bli kulturminister?

- Æh, he, he. Vel ..., sier Schjøtten, og legger til - etter nok en tenkepause - at «jo, det hadde vært kjempeartig å være kulturminister».

- Litteraturprisvinner Jan Kjærstad oppfordrer spesielt politikere til å lese...

- Jeg får dessverre ikke tid til å lese mye, men jeg er glad i å lese - først og fremst krim, Fredrick Forsythe og Henning Mankell er veldig bra og veldig avslappende, og det trenger jeg nå, arbeidspresset er enormt, sier finansministeren, og forteller om jevnt over 65- 70 timers arbeidsuke. Det går i ett til midnatt hver kveld. For å få med seg de fleste detaljene:

- Jeg er vel forholdsvis detaljorientert, men hvis du dveler for lenge ved detaljene, så drukner du.

- Men noen generelle skatteløfter kan du vel love foran høstens budsjett?

- Ja, vi vil redusere skatten på arbeid, og færre skal få toppskatt, svarer finansministeren kontant.

<B>FORNUFTIG </B>er et av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersens yndlingsuttrykk: De siste to ukene har han framsatt en hel rekke «fornuftige» forslag, som vil avgjøre vår felles framtid. Og nå lover han også redusert skatt på arbeid og at færre skal få toppskatt.