NAZIHILSEN: November 2016 - Demonstranter utfører en nazihilsen på en antimoské-demonstrasjon i Bolton, Storbritannia. Omtrent 100 personer deltok i demonstrasjonen, som var organisert av høyreekstreme organisasjoner. Foto: Scanpix
NAZIHILSEN: November 2016 - Demonstranter utfører en nazihilsen på en antimoské-demonstrasjon i Bolton, Storbritannia. Omtrent 100 personer deltok i demonstrasjonen, som var organisert av høyreekstreme organisasjoner. Foto: ScanpixVis mer

Antisemittisme

Vold, hatbrev og grafitti: 
Jødehatet øker i Storbritannia

Det er rekordhøye tall på antisemittisk kriminalitet i Storbritannia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«The Community Security Trust» (CST) har overvåket antisemittisme i Storbritannia siden 1984. Tallene for 2016 rapporterer om 1309 hendelser, noe som slår forrige «rekord» på 1182 hendelser i 2014, skriver BBC.

Brexit og debatt påvirker
- Registrert hatkriminalitet økte generelt i juli 2016 sammenlignet med juli 2015, noe som har blitt tilknyttet atmosfæren som følge av EU-avstemningen, skriver Dave Rich fra CST, i en e-post til Dagbladet.

Men ifølge han, hadde tallene allerede økt før det, rundt mai 2016. På den tiden var antisemittisme en nasjonalpolitisk sak i Storbritannia på grunn av bekymringer om antisemittisme i The Labour Party.

- Når antisemittisme, rasisme, hatkriminalitet og andre spørsmål knyttet til jøder blir diskutert i det offentlige, i politisk debatt og i media, vil antisemitter føle seg mer trygge eller mer motiverte til å uttrykke sine fordommer offentlig, forklarer Rich.

Barrierer brytes ned
Vibeke Moe, fra senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, er også enig i at «Brexit» og debatt om antisemittisme kan ha vært en utløsende årsak. Den økte registreringen kan også skyldes en vedvarende økt oppmerksomhet fra tidligere år, som etter angrepene i Paris og København i 2015.

- Har det skjedd antisemittiske hendelser som vekker oppmerksomhet, blir det økt registrering, sier hun.

- Det er nytt at det har vært en økning i 2016 uten at det har vært noen spesielle "trigger"-hendelser. I tidligere år har vi særlig sett økninger i forbindelse med utbrudd i den israelsk-palestinske konflikten, sier Moe.

STIPENDIAT: Vibeke Moe. Foto: HL-senteret
STIPENDIAT: Vibeke Moe. Foto: HL-senteret Vis mer

Hun tror at tallene kan vise tendenser til at noen barrierer er brutt, eller begynner å brytes ned. Rapporten viser blant annet til betydningen av sosiale medier, der antisemittiske ytringer lett får et stort publikum.

- Også i Norge har vi sett at nye medier skaper arenaer for å spre ytringer som tidligere har vært forbeholdt randsonen i samfunnsdebatten. Å registrere alt som foregår på nett er vanskelig, men jeg ser CST har registrert høy aktivitet, sier Moe.

I 2016 ble det rapportert 107 voldelige antisemittiske overgrep i Storbritannia. Dette er det høyeste antallet på 6 år.

- Det å være voldelig er en grense de fleste ikke trår over. Man kan mene mye og være fordomsfull, men når du aktivt går til angrep på en annen person så går du over en barriere. Det er veldig bekymringsfullt at voldsepisoder har økt, sier Moe.

Det er langt flere hendelser i Storbritannia enn i Norge.

- Men det en mangelfull registrering og veldig få anmeldelser i Norge. Det er lite å bygge statistikk på. Generelt er underregistrering vanlig når det gjelder hatkriminalitet, sier Moe.

Ordbruken har blitt mer aggressiv
- Det er trolig riktig at det er en økning av det som i dag oppfattes som antisemittisme. At det er flere voldelige episoder nå enn tidligere er nok også riktig, sier Morten Levin, professor ved NTNU og ekspert på antisemittisme.

Hvorfor tror du det har vært en økning?

- Hvis jeg skal spekulere, så tenker jeg at fremveksten av høyreradikale miljøer står for en god del av dette. Koblet med populistisk posisjonering, kommunikasjon på nettet er viktig og likeså bruk av sosiale medier, sier Levin.

Han mener dette gir folk en ny og kraftfull mulighet til å ytre hatefulle meninger. Ordbruken har blitt mer voldelig og aggressiv de siste 7-8 årene.

Levin forteller at hva som oppfattes som antisemittisme har endret seg, og at hva som defineres som antisemittiske handlinger varierer.

EKSPERT: Morten Levin. Foto: NTNU. 
EKSPERT: Morten Levin. Foto: NTNU.  Vis mer

- Jeg var rundt 10 år da mine foreldre bygde et hus. Vi hadde en veldig hyggelig snekker, et vennlig menneske som ikke var verken rasist eller antisemittisk. Men når han slo inn en spiker feil, kunne han si «jødefaen» i frustrasjon. Det var ubevisst bruk av dette skjellsordet, og det betydde noe helt annet for han enn hva det ville bety for andre.

Begrepet blir brukt på feil premisser
- Jeg ser den største faren med antisemittisme er at begrepet blir overbrukt og på feil premisser, sier han.

For cirka ett år siden vedtok kommunestyret i Trondheim å boikotte varer fra Israel. Blogger, organisasjoner og lignende som var så politisk engasjert på Israels side, at de mente all kritikk av Israel i bunn og grunn er antisemittisme. Levin mener det er politisk opportunt å viske ut skillet mellom kritikk av Israel og det å være antisemitt.

- Det er et farlig våpen å redusere bruken av antisemittisme til en del av hverdagen. Dette er veldig problematisk, sier han.

Høyreekstremistisk miljø finnes i Norge. Levin tror det er relativt få mennesker som er aktive, men det er antageligvis grunn til å tro at de vokser i omfang etter hvert som høyreradikale får større plass i hverdagen.

- Jeg tror det blir mye grums rundt framveksten av fascisme i flere europeiske land. Og at jødene igjen lett kan bli brukt slik de var brukt av nynazistene eller nyfacistene – altså som den kategori av mennesker som man la skylden på for den uønskede samfunnsutviklingen etter 1. verdenskrig.

- Det er grunn til å rope varsko, men man skal passe seg for å ikke undervurdere faren ved høyrekreftenes fremgang, sier han.