Vold i Allahs navn

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN IMAM I DRAMMEN er pågrepet og siktet for vold mot barn på koranskolen. Barna skal ha blitt slått med en stokk om de kom for seint eller leste koranteksten feil. Politiet skal ha mottatt tips om at barn kan ha blitt utsatt for vold ved tre moskeer i byen. Saken ble kjent i går.

To dager tidligere, søndag, ble det arrangert dialogmøte om imamenes samfunnsansvar. På Litteraturhuset i Oslo var ingen imam fra Drammen til stede. I salen satt Norges mest kjente muslimske religiøse ledere, representanter for det unge muslimske Norge – og den mye omtalte tidligere helseminister under Taliban-regimet – og imam – Abdul Mohammed Rauf. Grunnen til at Utlendingsdirektoratet (UDI) vil kaste denne imamen ut av landet, er at han er dømt for vold mot datteren sin. På dialogmøtet tok fem imamer klar avstand fra vold mot barn og kvinner. Taliban-ministeren ble plassert i skammekroken. Og da professor Unni Wikan utfordret imamene om Koranens syn på menns rett til å slå sine koner, plasserte imam Najeeb Naz i World Islamic Mission skapet der det må stå: I Norge gjelder norsk lov foran alt annet.

OPPSUMMERINGEN av ukas to imamsaker så langt, er to skritt fram og ti tilbake. Det opprører at politiet i Drammen har sittet med opplysninger om at barn utsettes for vold på koranskoler i sju år. Politiet sier de gjentatte ganger har forsøkt å stoppe ukulturen med samtaler. Den siste samtalen fant sted i 2007. De siste to åra kan altså muslimske barn ha blitt slått gule, blå og redde uten at noe har skjedd. Det er grunn til å spørre om muslimske barn har den samme beskyttelsen mot vold som andre barn i Norge? Er det noen som tror at politiet hadde sett an volden på en kristen søndagsskole på denne måten?

VOLD SOM METODE i oppdragelsen er vanlig i mange minoritetsfamilier. Lydighet skal bankes inn. Mange foreldre reagerer dermed slett ikke på noen slag med stokken i moskeen. Avstraffelse i form av vold er bare «bevis» på at barnet ikke er lydig eller flittig nok. Moskévold kan heller utløse mer familievold enn bekymringsmeldinger.

Abid Raja, hyperaktiv Venstre-politiker, jurist og dialogmøtearrangør, forteller i boka «Talsmann» at han som barn ble utsatt for oppdragervold. Også i moskeen fikk barnet Abid smake slag og ørefiker. Raja orker ikke tanken på at nye andregenerasjonsbarn utsettes for den samme volden. Han peker på følgende virkemidler som virker fornuftige: De få sakene som kommer opp – som handler om vold, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse – må etterforskes bedre og føres gjennom rettsapparatet. Men minoritetsbarna trenger også et langt mer offensivt holdningsarbeid mot vold – rettet mot minoritetsforeldre. Selvsagt må de informeres om norsk lov. Men mange lærer i praksis at de bare må banke barna sine noe mer utspekulert – for å unngå barnevernet. Foreldrene må lære om de psykososiale konsekvensene av vold. De må utfordres til å legge om barneoppdragelsen. Foreldre elsker nemlig sine barn – selv om det fins tilfeller der man kan begynne å lure.

MOSKEENE ER LUKKETE rom. Ikke bare Taliban-minister-imamen har dårlig rykte. Mange av oss har en oppfatning av at imamer flest er reaksjonære menn med skjegg som taler med opptil flere tunger. Imamsjokket kom da Kadra Jusuf med skjult TV 2-kamera avslørte at imamer oppfordret jenter til å la seg kjønnslemleste. Og seinest i vinter sa en norsk imam i et foredrag at USA sto bak terrorangrepene 11. september. Men andre imamer jobber aktivt mot vold og tvang. Denne uka reagerer for eksempel en imam som heter Akmal Ali på Sørlandet på at jenter der lever i frykt for å bli giftet bort mot sin vilje. Et lite imamskritt framover. Imamer som ikke følger norsk lov, må selvsagt flytte ut av landet. Raja sier at det gjelder å spille på de moderate imamene – og prøve å rydde unna de råtne eggene. Han viser til Obama som i Kairo-talen brukte Koranen for å snakke til muslimene, og mot dårlige muslimer. En voldelig imam bryter norsk lov. Men når han i tillegg avkles sin religion, står det bare en stakkarslig voldelig mann tilbake.

ET DILEMMA: Hvor langt bør norske myndigheter gå for å spille på lag med de religiøse lederne? Altfor ofte slippes imamer og andre konservative muslimer fram i samfunnsdebatter – på bekostning av sekulære muslimer. Det er et tankekors, ikke minst for media. Men jeg innser at det ikke nytter å overse de religiøse lederne. Fordi vi trenger innsyn i de lukkete rom. Minoritetsbarna trenger endring. Carl I. Hagen var tidlig ute med å kreve at imamer må lære seg norsk samfunnskunnskap. Ap og Raja er kommet etter. Venstremannen vil helst ha statsansatte imamer som kan reise rundt på skoler og delta i debatter. Uansett må imamene være norske, eller i det minste britiske eller danske. Fri oss fra farlige mørkemenn.