Myanmar-konflikten

Vold, korrupsjon og utpressing. Her er generalene bak rohingya-overgrepene i Myanmar

Hærsjef Min Aung Hlaing blir sett på som eneste personen som kan stanse overgrepene mot rohingya-muslimene.

OVERGREP: Hærsjef i det myanmarske forsvart, Min Aung Hlaing, er sett på som eneste mann som kan stoppe overgrepene mot rohingya-muslimene, som så langt har ført over en halv million mennesker på flukt. Foto: NTB Scanpix
OVERGREP: Hærsjef i det myanmarske forsvart, Min Aung Hlaing, er sett på som eneste mann som kan stoppe overgrepene mot rohingya-muslimene, som så langt har ført over en halv million mennesker på flukt. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

(Dagbladet): Siden slutten av august har 582 000 rohingya-muslimer flyktet fra Rakhine i Myanmar til nabolandet Bangladesh. De har blitt tvunget på flukt grunnet omfattende overgrep av militæret i Myanmar.

Militæret i Myanmar, Tatmadaw, har full autonomi i sikkerhetspolitikken i landet, og kan ikke bli overstyrt av regjeringen.

Ifølge Myanmars grunnlov er det militæret som har ansvaret for grenseområdene og for enhver situasjon av betydning for nasjonal sikkerhet. Det er derfor hærsjefen, seniorgeneral Min Aung Hlaing, som står juridisk ansvarlig for forfølgelsen av rohingya-befolkningen i Rakhine.

Min Aung Hlaing blir sett på som den mektigste mannen i landet og den eneste personen som kan stanse overgrepene.

- Som øverstkommanderende i hærstyrkene er man en svært viktig person. Får du stillingen, er du både den mektigste i militæret og en av de viktigste politiske lederne, med vetorett i parlamentet, kontroll over tre departementer og majoritet i det nasjonale sikkerhetsrådet, sier Audun Aagre, daglig leder i Den norske Burmakomité, til Dagbladet.

Kan bli president

61 år gamle Min Aung Hlaing ble hærsjef i 2011. Ifølge blant annet Burma-kampanjen i Storbritannia er han til stor hinder for å bedre menneskerettigheter, demokratiske reformer, fred og modernisering, samt å bedre helse og utdanning i Myanmar.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer