OVERGREP: Hærsjef i det myanmarske forsvart, Min Aung Hlaing, er sett på som eneste mann som kan stoppe overgrepene mot rohingya-muslimene, som så langt har ført over en halv million mennesker på flukt. Foto: NTB Scanpix
OVERGREP: Hærsjef i det myanmarske forsvart, Min Aung Hlaing, er sett på som eneste mann som kan stoppe overgrepene mot rohingya-muslimene, som så langt har ført over en halv million mennesker på flukt. Foto: NTB ScanpixVis mer

Myanmar-konflikten

Vold, korrupsjon og utpressing. Her er generalene bak rohingya-overgrepene i Myanmar

Hærsjef Min Aung Hlaing blir sett på som eneste personen som kan stanse overgrepene mot rohingya-muslimene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Siden slutten av august har 582 000 rohingya-muslimer flyktet fra Rakhine i Myanmar til nabolandet Bangladesh. De har blitt tvunget på flukt grunnet omfattende overgrep av militæret i Myanmar.

Militæret i Myanmar, Tatmadaw, har full autonomi i sikkerhetspolitikken i landet, og kan ikke bli overstyrt av regjeringen.

Ifølge Myanmars grunnlov er det militæret som har ansvaret for grenseområdene og for enhver situasjon av betydning for nasjonal sikkerhet. Det er derfor hærsjefen, seniorgeneral Min Aung Hlaing, som står juridisk ansvarlig for forfølgelsen av rohingya-befolkningen i Rakhine.

Min Aung Hlaing blir sett på som den mektigste mannen i landet og den eneste personen som kan stanse overgrepene.

- Som øverstkommanderende i hærstyrkene er man en svært viktig person. Får du stillingen, er du både den mektigste i militæret og en av de viktigste politiske lederne, med vetorett i parlamentet, kontroll over tre departementer og majoritet i det nasjonale sikkerhetsrådet, sier Audun Aagre, daglig leder i Den norske Burmakomité, til Dagbladet.

Kan bli president

61 år gamle Min Aung Hlaing ble hærsjef i 2011. Ifølge blant annet Burma-kampanjen i Storbritannia er han til stor hinder for å bedre menneskerettigheter, demokratiske reformer, fred og modernisering, samt å bedre helse og utdanning i Myanmar.

Hærsjefen ble født i 1956 i Dawei, sørøst i Myanmar. Han studerte juss i perioden 1973-1974, før han ble med i militæret. Han skal ha blitt utstøtt av klassekamerater grunnet hans reserverte personlighet i oppveksten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er sannsynlig at han har som ambisjon å bli president ved neste valg i 2020. I Burma er det slik at de som blir valgt inn i overhuset, velger sin presidentkandidat, Underhuset velger sin, og militæret sin. Så stemmer nasjonalforsamlingen over de tre presidentkandidatene, sier Aagre.

FLYKTNINGKRISE: 409 000 rohingya-muslimer har flyktet fra undertrykkelse i Myanmar. Det betyr fullstendig overbelastede flyktningleire i nabolandet Bangladesh. Video: CNN / AP. Vis mer

Aagre sier populariteten til hærsjefen har økt på bakgrunn av krisen, men at det er lite sannsynlig at Min Aung Hlaing blir president i et fritt og rettferdig valg.

- Vi vet faktisk ikke helt hvorfor denne volden skjer. Det er mange ulike teorier, deriblant ressursspørsmål i Rakhine, og internasjonal bekymring for spredning av jihadisme. Jeg mener den beste grunnen er at dette rett og slett er politikk fra hærens side, sier Iselin Frydenlund, Myanmar-kjenner og postdoktor ved Det teologiske menighetsfakultet.

Hun forteller videre hvordan dette setter Aung San Suu Kyi i en umulig situasjon.

- Hun står som øverste leder, men har ikke makt til å stoppe det - noe som ødelegger hennes renommé internasjonalt. I realiteten er det hærsjefene som styrer, sier Frydenlund.

- Misforståelse om maktdelingen

Frydenlund sier videre at det er kjent at Min Aung Hlaing og Aung San Suu Kyi har et veldig dårlig forhold.

- Hun har jo sittet i årtier i militær husarrest, og har ingen grunn til å ha et tillitsforhold til hæren. Det er jo mellom henne og demokratibevegelsen, og militæret, at kampen egentlig står. Myanmar er et hybridregime, hvor mesteparten styres av militæret. Den valgte sivilregjeringen ledes av henne, men i realiteten har hun veldig liten makt, sier Myanmar-kjenneren.

FLYKTNINGER: Rohingya-flyktninger bærer en kvinne over vannet på vei bort fra overgrep og vold i Myanmar. Bildet er fra i går. Foto: NTB Scanpix
FLYKTNINGER: Rohingya-flyktninger bærer en kvinne over vannet på vei bort fra overgrep og vold i Myanmar. Bildet er fra i går. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Aagre skrev et meningsinnlegg i Dagsavisen forrige måned, hvor han pekte på at det er prisverdig at det er et stort engasjement blant politikere som engasjerer seg i saken.

Han viser videre til at Aung San Suu Kyi internasjonalt holdes ansvarlig for overgrepene. Blant annet Børge Brende og tidligere utenriksminister Espen Barth Eide har sagt hun må stanse volden. Venstres Abid Raja har oppfordret Nobelkomiteen til å trekke tilbake fredsprisen.

Men at det er grunn til bekymring når «det hersker en slags tverrpolitisk misforståelse om maktdelingen i burmesisk politikk».

Han viser til at det er hærsjefen, Min Aung Hlaing, som kontrollerer sikkerhetspolitikken, og at han ikke tar ordre fra Aung San Suu Kyi.

OVER 500 000 FLYKTNINGER: Bildet fra i dag, tirsdag, viser rohingyaer som akkurat har ankommet Bangladesh-grensa. Tallet på antall flyktninger har økt med 45 000 bare siden helga. Foto: NTB Scanpix
OVER 500 000 FLYKTNINGER: Bildet fra i dag, tirsdag, viser rohingyaer som akkurat har ankommet Bangladesh-grensa. Tallet på antall flyktninger har økt med 45 000 bare siden helga. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Hennes handlingsrom er dermed begrenset.

«Den eneste personen som kan stanse overgrepene er hærsjefen. Dette er ikke en påstand for å unnskylde fredsprisvinneren, men fakta, krystallklart formulert i den militære grunnloven», skriver Aagre.

Korrupsjon og utpressing

Selv om Min Aung Hlaing er øverstkommanderende i hæren, er han trolig ikke alene om å holde styringen.

Generalen Soe Win er nestkommanderende i hæren, han er i likhet med Min Aung Hlaing medlem i National Defence and Security Council, som er landets øverste myndighet. Det består av 11 personer, hvorav seks er militære.

Soe Win har blitt anklaget for å være involvert i en rekke tilfeller av korrupsjon og utpressing. Han skal blant annet ha tatt imot store pengesummer fra handelsmenn i Yunnan-provinsen i Kina. Det i bytte mot å tillate ulovlig teak-handel på grensa mellom Kina og Myanmar.

Tidligere diktator fremdeles aktiv?

Det blir også spekulert i hvorvidt Than Shwe, landets tidligere diktator, fremdeles drar i noen tråder, når det kommer til volden og forfølgelsen av rohingyaene.

- Than Shwe, er fremdeles høyt respektert av landets militære, og bor i hovedstaden Naypyitaw. Mange burmesere mener at han fremdeles er aktiv i det politiske spillet, men det er kun spekulasjoner, sier Aagre i Burmakomitèen.

FREMDELES AKTIV?: Det spekuleres i om tidligere diktator, Than Shwe fremdeles drar i noen tråder, når det komme til volden og overgrepene. Foto: NTB Scanpix
FREMDELES AKTIV?: Det spekuleres i om tidligere diktator, Than Shwe fremdeles drar i noen tråder, når det komme til volden og overgrepene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Shwe ledet militærdiktaturet i Burma gjennom formann fra Det statlige freds- og utviklingsrådet (SPDC) og øverstkommanderende over landets militære styrker fra 1992 til 2011, da SPDC ble oppløst.

Shwe trakk seg fra sin posisjon som statsoverhode i 2011, og ble etterfulgt Thein Sein.

45 000 flere enn i helga

Nye tall fra FN tirsdag viser at taller på flyktninger er oppjustert med 45 000 mennesker siden i helga. Rundt 582 000 rohingyaer har så langt flyktet til Bangladesh.

Fattige Bangladesh har nå lagt fram planer om å bygge det som kan bli verdens største flyktningleir. Leiren skal ha plass til rundt 800.000 rohingya-muslimer, skriver NTB.

Kort tid før FN la fram sine nye tall tirsdag, meldte Human Rights Watch om nye satellittbilder som viser at minst 288 landsbyer er delvis eller helt ødelagt i brann i delstaten Rakhine i Myanmarsiden 25. august. Titusener av hus er ødelagt, de aller fleste har vært boliger for rohingya-muslimer.

HRWs analyse av bildene tyder både på at brannen har rammet rohingya-landsbyer, og at hærens såkalte oppryddingsoperasjoner har fortsatt etter at myanmarske myndigheter hevdet at de var avsluttet.