- Vold læres

Forsker Ragnhild Bjørnebekk tror at voldsmenn og -kvinner kan ha lært deler av voldshandlingene gjennom medier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge drapsstatistikken fra Kripos ble 8 av 33 drap i 2002 begått av ektefelle, tidligere ektefelle, samboer eller tidligere samboer. I starten på årets tredje måned har allerede sju familiedrap rystet oss. Tre av dem har vært utvidede selvmord, der gjerningsmannen har utslettet kona og barna sine i tillegg til seg selv.

- Det er mennesker i kritiske situasjoner som begår ugjerningene. Handlingen kan ha blitt utløst av de andre drapssakene. Årsaken kan ikke forklares med dette, men medieomtalen kan ha gitt dem noen modeller for hvordan krisen deres kan løses, sier Bjørnebekk.

Hun er mangeårig voldsforsker ved Politihøgskolen, men for tida tilknyttet Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- Vold læres. Bildene en får i hodet av voldshandlinger gjennom mediene kan bli tatt i bruk i en gitt situasjon. Media er med på å gi volden en form, men er ikke årsak til drapshandlingene. Hvert drap er unikt, likevel er det noen generelle trekk som går igjen. Forskning viser at våpentilgjengelighet i visse situasjoner kan være utløsende for drapshandlingen, sier Bjørnebekk.

Forskeren snakker om to typer gjerningspersoner. De over- og underkontrollerte.

- De overkontrollerte har gjennom lengre tid forsøkt å mestre sin vanskelige situasjon. De prøver å holde fasaden og er opptatt av det sosialt akseptable, til det plutselig svartner for dem. De angrer gjerne etterpå, sier hun.

Bjørnebekk sier at de overkontrollerte er mottakelige for hjelp, men er avhengige av at problemene deres fanges opp i tide.

- Den underkontrollerte typen kan ha planlagt handlingen over tid. Vedkommende har liten innlevelsesevne og dårlig impulskontroll. De har liten tro på hjelpeapparatet og ønsker heller ikke riper i lakken, sier Bjørnebekk.