Vold mot kvinner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En av tolv kvinner har opplevd å få grov juling av en partner, går det fram av en ny undersøkelse foretatt av NIBR og Statistisk sentralbyrå. Hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold. Informasjonen bekrefter tidligere undersøkelser. Vi vet at vold mot kvinner er så utbredt og så politisk usynlig at det er påfallende. For vi hører ikke forbannelsen fra partienes landsmøter spre seg med kraft og nedfelle seg som konkrete forslag til tiltak som kan beskytte voldsutsatte kvinner. Problemstillingen er ikke tema der politikere nå møtes for å utforme partienes politikk for framtida. I motsetning til f.eks. sine svenske kolleger, lar ikke norske politikere seg ryste i grunnvollene over den fysiske volden i hjemmet. Den er en sak for krisesentrene og ikke et offentlig ansvar.

Politiet har i dag egne enheter ved alle politidistriktene, som skal ta seg av vold mot kvinner. Politiet kan selv gå til anmeldelse hvis kvinnen ikke tør. Likevel ble ni kvinner drept av ektefelle eller samboer i 2003. Krisesentra er derimot ikke det offentliges lovpålagte ansvar. Og fortsatt ser vi det som kvinnens oppgave å flykte når partneren slår. Det er kvinnen og barna, ikke mannen, som overvåkes med alarmer, som må flytte og gå under jorda. I praksis lar vi overgriperen gå fri. Rundt 2500 kvinner og 1959 barn flyktet til krisesentrene i 2003. Årlig lever i underkant av 1500 kvinner og barn på kode 6 og 7, såkalt relokalisering med adressesperre. Alternativet er selvfølgelig å ta beslag i mannen, slik at kvinner og barn kan fortsette livet i sitt eget hjem.

I Sverige har mobiliseringen mot vold mot kvinner vokst til bortimot en folkebevegelse. Kravet om elektronisk overvåking av mannen som slår, står sterkt. Det er ikke kvinnen som skal gjemme seg, det er forfølgeren som skal stoppes, har den svenske justisministeren uttalt. Men så er den svenske feminismen langt mer på hogget enn den norske. Den danner også bakgrunnen for et nytt kvinneparti med rebellen Gudrun Schyman i spissen. Nå har vi aldri vært tilhenger av partier basert på ulike gruppers særinteresser. Vold mot kvinner hører derimot hjemme som sentral politisk sak i alle partier.