Voldelig barndom

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Justisminister Knut Storberget la i går fram en uhyggelig rapport om vold i nære relasjoner.

I løpet av ei uke er 1382 barn i Norge vitne til

familievold, og det er bare tilfellene som er rapportert. Det er omtrent på samme nivå som i en

tilsvarende undersøkelse for tre år siden, og

forskerne i Nasjonalt kunnskapssenter om vold

og traumatisk stress mener det er betydelige

mørketall. Det viser at hjelpeapparatet ikke er blitt flinkere til å fange opp den tabubelagte volden, tross økt politisk oppmerksomhet.

Antall barn som selv er hovedoffer er imidlertid økende, ifølge tallene. Det er en alarmerende

utvikling. Storberget har gjort familievold til en av sine fanesaker, og har allerede satt i gang konkrete tiltak for å hjelpe både voldsofre og –utøvere

gjennom økte bevilgninger, skjerping av lovverket og bygging av såkalte barnehus. Det er prisverdig. Justispolitikere før ham er blitt beskyldt for bare

å fare med prat, men på dette området må det

også prates.

Forskerne etterlyser igjen Gro Harlem

Brundtlands «nabokjerring». Vi trenger å bry oss og si fra, hvis vi legger merke til at naboungene blir mishandlet. Men en av grunnene til at nabokjerringa som oftest holder kjeft er manglende tillit til institusjonene som skal håndtere slike saker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skepsisen til sosialapparatet er stadig utbredt, og kanskje er det på tide med en omdømmekampanje for barnevernet, for eksempel.

Nabokjerringene er vel og bra, men først og fremst er det skoler, barnehager og andre institusjoner som har jevnlig omgang med barna, som må ta sin varsleplikt på større alvor. Betydningen av praktisk informasjon om hvordan man skal gå fram kan heller ikke overvurderes. Det er ingen som ønsker at tallene Storberget la fram i går skulle vært høyere, men de kunne vært riktigere. Da

hadde flere vært reddet fra en voldelig barndom.