Voldsomt oppgjør

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Thorbjørn Jaglands uttalelse om at Arbeiderpartiet kan godta kontantstøtten også etter år 2001, har utløst et skred av kritikk mot ham. Det brukes ord som vanligvis er uhørt, særlig i et parti med sterke tradisjoner for disiplin. Det gjør ikke saken bedre for Jagland at kritikken også kommer fra partifolk som vanligvis er hans sterkeste støtter.
  • Reaksjonen på Jaglands utspill er på mange måter forståelig. Partiet har gjort kampen mot kontantstøtten til sin fanesak. Ikke minst har de prinsipielle innvendingene vært sterke. Når partiet i høst ikke lot kontantstøtten stå i veien for et budsjettsamarbeid med regjeringen, endret ikke det partiets syn på selve saken. Det ble til og med fattet eget vedtak om det. Dessuten går partiet inn for utvidet omsorgspermisjon som alternativ til kontantstøtten. Derfor kom Jaglands uttalelse i Aftenposten onsdag som et sjokk på store deler av partiet.
  • Antakelig skyldes Jaglands utspill den nye samarbeidsstrategien partiet har lagt seg på. Han ser for seg et samarbeid med regjeringen ut denne stortingsperioden. Men han vil også skape et best mulig klima for å ta over regjeringsmakten om to år, og da trenger han støtte fra ett eller flere sentrumspartier. Han har til og med åpnet for en koalisjonsregjering, og da må han ha venner i det politiske sentrum. Dessuten må vi også innse at kontantstøtten i en eller annen form er kommet for å bli. Det kan vi beklage, men etter at en slik reform har virket i fire år, vil det være vanskelig å slå en strek over den.
  • Men det som forundrer oss, er Jaglands måte å foreta snuoperasjonen på. En så viktig sak burde selvsagt vært behandlet på en helt annen måte og i partiets egne organer. Nå ble det et soloutspill, og det kan ikke en partileder i våre dager tillate seg. Derfor kan denne saken svekke Jaglands autoritet i hans eget parti, og det er alvorlig for ham.