AVHØRSROM: Statens barnehus har egne rom, spesialtilpasset for små barn. I 2016 ble 1600 barn avhørt ved Statens barnehus i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen
AVHØRSROM: Statens barnehus har egne rom, spesialtilpasset for små barn. I 2016 ble 1600 barn avhørt ved Statens barnehus i Oslo. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Avhør av barn

- Voldsutsatte barn må høres av politiet først, ikke barnevernet

Barnerettsadvokater advarer foreldre og barnevernet mot å stille for mange spørsmål til barn de frykter er utsatt for vold eller overgrep før politiet er varslet.

- I saker med sterk mistanke om vold eller overgrep må politiet kobles inn først, ikke sist, skriver advokatene Anne Hazeland Tingstad og Maria Cabrera Stråtveit i et debattinnlegg i Dagbladet i dag.

Bare i Oslo måtte over 1600 barn møte i politiavhør i fjor, mange av dem etter mistanke om at de er utsatt for vold eller overgrep. Mange av barna har først vært i samtaler med barnevernet. Det kan redusere sjansene deres til å bli trodd i rettsvesenet, mener advokatene.

I innlegget, som kommer etter at Magasinet i helga skrev om metodene politiet bruker for å avhøre små barn, skriver de at barns rett til å bli hørt på en god måte i dag for ofte blir ødelagt, fordi for mange barn blir utspurt av blant annet barnevernet før de kommer i avhør.

- Et barn som høres av for mange forståsegpåere vil kunne forsøke å tilpasse seg ved å svare slik det oppfatter at den voksne ønsker. Barnet kan gå i vranglås. Barnet kan svare bekreftende for å få stanset spørsmålene eller det kan komme med så mange forskjellige nyanser til hver av utspørrerne at utsagnene helt mister sin verdi, skriver de, og foreslår at dagens system endres:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Barnevernet eller andre bør ikke høre barna dersom man antar det som forholdsvis sikkert at barnet vil bli tatt inn til et tilrettelagt avhør hos politiet, konkluderer de i debattinnlegget.

Ingen plikt til å anmelde

I dag kan et barn gå gjennom flere samtaler med barnevernet før saken i det hele tatt anmeldes. Barnevernet har heller ingen plikt til å anmelde. Tone Davik, politioverbetjent i Kripos og en av landets fremste eksperter på avhør av barn, mener situasjonen er problematisk.

- Jeg er på mange måter veldig enig i at det er problematisk at for mange snakker med barn før saker med mistanke om overgrep mot barn blir anmeldt til politiet. Dette er noe vi snakker mye om i alle de sammenhenger hvor vi blant annet møter ansatte i barnevernet, sier Davik, som understreker at problemstillingen er kompleks.

BARNERETTSADVOKAT: Maria Cabrera Stråtveit.
BARNERETTSADVOKAT: Maria Cabrera Stråtveit. Vis mer
BARNERETTSADVOKAT: Anne Hazeland Tingstad.
BARNERETTSADVOKAT: Anne Hazeland Tingstad. Vis mer

- Barnevernet må ofte snakke med barna for å vite hvordan de skal kunne ivareta dem og deres interesser, og gjøre det som er til barnas beste. Barnevernet kan velge å anmelde mistanke om vold og overgrep mot barn til politiet, men de må ikke dersom de mener det er til barnets beste at de gjør andre grep enn å involvere politiet, sier Davik.

Hun sier det i praksis er svært utfordrende at barneverntjenesten og politiet har så ulikt lovverk å forholde seg til og at det skaper store forskjeller i hvordan også saker med mistanke om vold og overgrep håndteres.

- Dermed blir også rettssikkerheten til barn ivaretatt på svært ulik vis rundt om i landet vårt, sier Kripos-politioverbetjenten.

Samarbeid i Oslo

I Oslo er det en egen samhandlingsrutine mellom de to etatene. Et eget utvalg er i gang med å lage et forslag til nasjonale retningslinjer. Hanne Blomfeldt, politioverbetjent og fagansvarlig for avhør av barn ved seksjon for etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd i Oslo-politiet, sier samarbeidet i hovedstaden stort sett fungerer bra. Men ikke knirkefritt.

- Vi er helt enige i at det er veldig uheldig når barna snakker med mange forskjellige før de kommer til oss. I mange saker kommer vi inn for seint. Men vi har god kontakt med barnevernet og snakker mye om hvordan vi ikke skal tråkke i hverandres bed, sier Blomfeldt.

EKSPERT I AVHØR AV BARN: Hanne Blomfeldt har fagansvar for avhør av små og sårbare barn på Seksjon for etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd i Oslo-politiet. Foto: Øistein Norum Monsen
EKSPERT I AVHØR AV BARN: Hanne Blomfeldt har fagansvar for avhør av små og sårbare barn på Seksjon for etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd i Oslo-politiet. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

Hun sier et av problemene er at foreldre som er mistenkt for vold eller overgrep mot barn kan ha fått innsyn i barnets forklaring i barnevernsaken, og at de påvirker barnets forklaring.

- Vi har hatt saker hvor barn har fortalt om massiv vold til barnevernet. Så sier de til oss at det ikke har skjedd noe i det hele tatt. I en sak sa barnet til slutt at moren hadde bedt henne fortelle det på den måten, sier Blomfeldt.

Barnets trygghet

Seksjonssjef Anders Henriksen i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skriver i en e-post til Dagbladet at de opplever at barneverntjenestene i stor grad forstår at de må ta hensyn til politiets etterforskning i familievold- og overgrepssaker.

- Men barneverntjenestens oppgave i disse sakene er likevel først og fremst å forsikre seg om at barnet er trygt ivaretatt sammen med forsvarlige voksenpersoner. De må også innhente nok informasjon for å kunne gi nødvendig hjelp. At de snakker med barna, er derfor helt avgjørende. Samtidig som vi må la politiet få best mulig forutsetninger for å etterforske en mulig straffesak, må vi ikke komme i den situasjon at barneverntjenesten ikke får mulighet til å sette i gang nødvendige tiltak for barna, i påvente av at politiets etterforskning, skriver Henriksen.

Han opplyser at Bufdir og Politidirektoratet i arbeidet med retningslinjer for samarbeid mellom politi og barnevern i familievoldssaker legger opp til at etatene skal snakke så tidlig som mulig, nettopp for å unngå at man ødelegger hverandres saker.

- Barneverntjenesten har i disse sakene en rett og en plikt til å undersøke barnets situasjon, og må derfor alltid snakke med barnet og innhente nok informasjon til å tilrettelegge for nødvendige hjelpetiltak. Men barneverntjenesten skal ikke drive etterforskning og må derfor ha et bevisst forhold til hva de snakker med barnet om. Retningslinjene vil gi klare føringer på en tettere dialog mellom politi og barnevernet i slike saker. Barneverntjenesten bør ha en fast kontakt i politiet, som varsles og underrettes om barneverntjenestens strategi for undersøkelsessaken, også i saker der det ikke er tatt stilling til om saken skal anmeldes.