Voldtatte må holde kjeft

Kvinner som blir voldtatt må heretter passe seg for å fortelle om voldtekten til andre enn politiet hvis de skal unngå å bli saksøkt for ærekrenkelser. Selv ikke prester, ansatte ved krisesentre eller offerets egne foreldre kan være gråteskulder for voldtatte. Det hevder jusprofessor Carl August Fleischer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bakgrunnen for Fleischers uttalelser er dommen i Søre Sunnmøre herredsrett i Volda, der en kvinne i begynnelsen av 30-årene er dømt for ærekrenkelser etter at hun fortalte nære venninner og en ansatt ved et krisesenter om voldtektsmannen hun angivelig ble utsatt for i 1996.

Fleischer får støtte

Feilen kvinnen gjorde var å fortelle mannens navn til krisesenteret. Kvinnen var også saksøkt for å ha anmeldt mannen til politiet. Dette mener retten hun kunne gjøre uten å risikere straffesak mot seg seinere, selv om politiet henla voldtektssaken.

Dersom dommen blir stående, frykter Fleischer at voldtektsofre ikke engang kan fortelle sine nærmeste, for eksempel foreldre eller søsken, om et overgrep uten å bli dratt inn i rettssalen med beskyldninger om ærekrenkelser.

- Injuriesak-våpenet misbrukes i norske rettssaler. Det er også et synspunkt den europeiske menneskerettsdomstolen i realitetet har støttet i to norske avgjørelser fra i fjor, sier Fleischer.

Voldtekten har en strafferamme på 15 års fengsel.

Kvinnen fra Nordmøre er dømt til å betale 20000 kroner i oppreisning. Mannen, som også er i begynnelsen av 30-årene, krevde i utgangspunktet 164000 kroner i erstatning og oppreisning. Han krevde også å få dekket saksomkostninger.

Kvinnen hevder at hun ble voldtatt etter en eksamensfest i 1996. Hun husker lite fra selve voldtekten, bare to små glimt. Kvinnen forsøkte etter beste evne å bevise i retten at hun var blitt voldtatt. Det klarte hun ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Retten sier med andre ord at min klient lyver. Jeg har anbefalt henne å anke saken til lagmannsretten, sier kvinnens advokat Anne Nerland Hovde.

Kronerulling

Kvinneorganisasjoner i Norge har nå startet en kronerulling for å dekke kvinnens utgifter både til mannen og en eventuell ankesak.

Jusprofessor Fleischer mener dommerfullmektig Marius Sandvig har vært på ville veier når han har krevd at kvinnen skulle legge fram bevis for at hun er blitt voldtatt.

Ung dommer

- Det er en grov feil i slike saker å kreve like sterke beviser som i en vanlig straffesak, der politiet har et stort etterforskningsapparat i ryggen.

Han synes også det er galt at sorenskriver Ingolv Joa i Søre Sunnmøre herredsrett overlot denne prinsipelt viktige saken til en fersk jurist som bare har vært ansatt som dommer et års tid. Fleischer mener sorenskriveren selv burde ledet saken i retten.