Voldtektsdømt kritiserer rettssikkerheten

BODØ (NTB): En 34 år gammel nordlending som ble dømt for voldtekt i 1994, får saken sin gjenopptatt i Bodø i dag. Han er glad for gjenopptakelsen, men sterkt kritisk til rettssystemets håndtering av saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Overfor NTB karakteriserer 34-åringen den nesten tre år lange kampen for å få saken gjenopptatt som en Davids kamp mot Goliat, der han har måttet ta alle midler i bruk.

 Mest opprørt er han over at papirer, blant annet en skriftlig uttalelse som sår tvil om den fornærmede kvinnens troverdighet, ikke har vært tilgjengelige for ham og hans forsvarer.

Anmeldt

Sammen med sin medhjelper Tore Sandberg, kjent for arbeidet med frifinnelsen av Per Liland, har 34-åringen levert inn flere anmeldelser for å få sin rett.

  Tre av anmeldelsene har rettet seg mot statsadvokatene som har håndtert saken, statsadvokater som etter tur har måttet be om å bli erstattet.

 Nåværende aktor, førstestatsadvokat i Troms og Finnmark Vidar Stensland, er den fjerde statsadvokaten som er inne i bildet.

  Førstestatsadvokat Geir Fornebo og statsadvokat Åse Texmo i Nordland er sammen med statsadvokat Lars Fause i Troms og Finnmark anmeldt for grov uforstand i tjenesten og for bevisst å ha holdt tilbake dokumenter i saken.

  De alvorlige påstandene er bestemt tilbakevist, men skal i henhold til vanlig praksis granskes av et eget etterforskningsorgan.

Ord mot ord

Da 34-åringen ble dømt for voldtekt for drøyt tre år siden, var det sentrale beviset i saken den fornærmede kvinnens forklaring. Ord sto mot ord, og retten trodde på kvinnen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 Kona til 34-åringen trodde imidlertid på sin mann. Dagen etter dommen tok hun kontakt med Tore Sandberg, hvis mangeårige arbeid for drapsdømte Per Liland var blitt belønnet med hans frifinnelse 14 dager tidligere.

 Nå ville kona til 34-åringen at Sandberg skulle hjelpe hennes mann også.

Manglende innsyn

Det ble begynnelsen på et nesten tre år langt arbeid, som omfattet en betydelig privat etterforskning. I dette arbeidet fikk de kjennskap til cirka 150 ulike dokumenter som ikke var lagt ved saken. En lang rekke av dokumentene var dessuten totalt ukjente for 34-åringen.

 Manglende innsyn i disse dokumentene står sentralt i anmeldelsene av de tre statsadvokatene.

  Ett av dokumentene er et notat fra politistasjonssjefen i det aktuelle distrikt til statsadvokaten i Nordland. Det er datert februar 1996, et drøyt år etter voldtektsdommen, og er en forklaring på hvorfor politiet hadde iverksatt etterforskning mot helsepersonell som hadde vært i kontakt med den fornærmede kvinnen.

  Statsadvokaten anså etterforskningen som grunnløs og den ble senere stanset av Riksadvokaten.

«Manipulerende»

I notatet, som Sandberg og hans klient fikk tak i ved en tilfeldighet, het det blant annet at kvinnen «var og er kjent for å være sterkt manipulerende overfor de fleste hun kommer i kontakt med, kjente som ukjente».

  Da Høyesteretts kjæremålsutvalg i august i fjor besluttet å la saken bli gjenopptatt, sto tvilen som var sådd om den fornærmede kvinnens troverdighet - blant annet gjennom dette notatet - sentralt.

  Saken som starter i Hålogaland lagmannsrett i dag, er ventet å ta en uke.