Voldtektsmenn slipper ofte unna

Bare om lag hver tiende voldtektsanmeldelse fører til at mannen blir straffet. I rettssalen endte hver fjerde voldtektssak med frifinnelse i fjor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Jeg blir veldig oppgitt. Rettsbehandlingen av voldtekt avspeiler holdninger, fordommer og strukturer som det norske samfunnet har liten grunn til å være stolte av. Voldtekt har vært på dagsordenen i 30 år, men lite skjer, sier leder for Krisesentersekretariatet i Oslo, Tove Smaadahl.

Antallet anmeldte voldtekter økte i fjor - og økningen ser ut til å fortsette i år. Men bare 52 av 681 anmeldte voldtekter endte i straffereaksjon i 2002, det vil si bare 7,6 prosent. Tilsvarende tall for 2003: 695 anmeldelser. 87 straffereaksjoner - altså 12,5 prosent av sakene.

-  Mangel på spesialkompetanse, prioritering og midler er påfallende hos politiet og i helsevesenet. For voldtatte kvinner som bor utenfor de store byene, er tilbudet ikke-eksisterende, sier Smaadahl.

Av de få anmeldelsene som faktisk endte i retten i 2003, var frifinnelse resultatet i 24,7 prosent av sakene, opplyser Riksadvokaten. Frifinnelsesandelen for forbrytelser generelt er 7,1 prosent.

Dagbladet får opplyst at antallet frifinnelser faktisk økte ytterligere i fjor. Men vi får ikke vite det nøyaktige tallet.

Problematisk

-  Vi må sjekke dette tallet nærmere. En så høy frifinnelsesprosent er over tid problematisk for påtalemyndigheten og fordrer nærmere undersøkelser og tiltak, sier førsteadvokat Kjerstin Kvande hos Riksadvokaten.

En arbeidsgruppe settes nå ned for å se på de siste års voldtektssaker som har endt med frifinnelser. Av 722 saker i fjor regnes 242 som oppklarte. Men bare 143 tiltaler er tatt ut. Hva som har skjedd med de resterende 99 sakene er derimot uklart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MANGE SLIPPER UNNA: Dagbladet får opplyst at antallet frifinnelser faktisk økte ytterligere i fjor. Men vi får ikke vite det nøyaktige tallet. Foto: Scanpix
MANGE SLIPPER UNNA: Dagbladet får opplyst at antallet frifinnelser faktisk økte ytterligere i fjor. Men vi får ikke vite det nøyaktige tallet. Foto: Scanpix Vis mer

-  Arbeidsgruppa må også undersøke dette store spriket, vi vet ikke hva det skyldes, sier Kvande.

Øke straffen

Tove Smaadahl mener minimumsstraffen for voldtekt må økes fra to til tre år. Hun reagerer sterkt på at en 33 år gammel mann fra Indre Sogn bare fikk to år og en måned fengsel for å ha voldtatt en full 14-åring ved to anledninger.

-  Tiltalte er en voksen mann som har utnyttet et barn. Likevel får han bare to år, sier Smaadahl som er skuffet over at Stortingets vedtak fra august 2000 om å øke minimumsstraffen fra ett til to år, ikke har hatt større virkning.

-  Dommere kan ikke instrueres. Det eneste som nytter er å øke minimumsstraffen, for det må dommere forholde seg til. Voldtekt er et samfunnsproblem som må behandles politisk.

FN-kritikk

I januar 2003 fikk Norge kritikk fra FNs kvinnekommisjon fordi så få anmeldte voldtekter førte til domsfellelse. En undersøkelse utført av førsteamanuensis i offentlig rett, Ragnhild Hennum, viser at tiltaleprosenten sank fra 30 til under 20 prosent i perioden 1980- 2001.

-  Det største problemet er at så få saker fører til tiltale og siktelse. Det sitter mange hundre kvinner rundt i landet som føler at de ikke blir trodd, sier Hennum.

STRENGERE: Tre års minimumsstraff må til for å signalisere at voldtekt er en alvorlig forbrytelse, sier Tove Smaadahl.