STRENGE FRISTER: At barneavhør må gjennomføres innen ei uke, utgjør et stort ressursuttak for politiet. Bildet viser Statens barnehus i Stavanger, hvor mange slike avhør i vold- og ovegrepssaker mot barn gjennomføres. Foto: Rune Vandvik / Stavanger Aftenblad / NTB Scanpix
STRENGE FRISTER: At barneavhør må gjennomføres innen ei uke, utgjør et stort ressursuttak for politiet. Bildet viser Statens barnehus i Stavanger, hvor mange slike avhør i vold- og ovegrepssaker mot barn gjennomføres. Foto: Rune Vandvik / Stavanger Aftenblad / NTB ScanpixVis mer

Tilrettelagte avhør

Voldtektssaker blir liggende for lenge. - Situasjonen er alvorlig, sier politiet

Fristen for tilrettelagte avhør skaper et stort ressursproblem for politiet. I Oslo går den utover etterforskningen av voldtekt mot kvinner.

(Dagbladet): I slutten av mars slo Øst politidistrikt alarm overfor justisminister Per Willy Amundsen (Frp): Etterforskningen av store og komplekse nettovergrepssaker medfører et stort antall avhør av barn, såkalte tilrettelagte avhør.

Politiets problem er at barneavhørene er svært ressurskrevende, og at de i saker med mistanke om vold eller overgrep i de fleste sakene må utføres senest en uke etter at politiet fikk saken. Romerike-politiet foretok 300 tilrettelagte avhør i fjor.

I år ser de for seg å gjennomføre 600. Øst politidistrikt estimerer at de vil komme til å gjennomføre 1350 tilrettelagte avhør i år, en økning på 64,4 prosent i forhold til i fjor.

BLE BRIEFET: Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Sylvia Horne (Frp) ble seint i mars briefet om hvor ressurskrevende tilrettelagte avhør er for politiet.  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Grove saker nedprioriteres

Kari-Janne Lid, leder for avsnitt for seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, sier fristene er viktige og at de fører til at barnesakene blir prioritert, men at de også gir politiet et kapasitetsproblem.

- Utfordringen er å skille ut de akutte sakene fra de som ikke er akutt, eller hvor barnet står i fare for nye overgrep. Slik loven er utformet i dag, er det mange avhør som faller inn under en ukes-fristen som ikke er akutte. I mange av disse sakene er det viktig at politiet får tid til å foreta innledende etterforskning for å avklare om det skal tas avhør av barnet, og innhente viktig støtteinformasjon før saken blir kjent i familien eller nærmiljøet, sier Lid til Dagbladet.

UTFORDRENDE: Politiet på Romerike ligger an til å gjennomføre 600 tilrettelagte avhør i år. Geir Solem (i bakgrunnen) er leder for Romerike-politiet. Han sier det blir utfordrende. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Oslo-politiet opplever at etterforskningen av voldtektssaker med voksne ofre får uakseptabel lang liggetid på grunn av presset etterforskningskapasitet som konsekvens av ressursbruken til avhør av barn. At etterforskningen av grove saker mot voksne må ligge på vent i perioder hvor politiet må gjennomføre mange tilrettelagte avhør. De sier situasjonen er alvorlig.

- Det er 130 dagers frist for å etterforske voldtektssaker voksne, men det er et mål vi i dag ikke er i nærheten av å nå. Her er det iverksatt en rekke tiltak, men situasjonen er utfordrende. Det er ikke uvanlig at det må berammes 5-10 avhør av barn per uke bare i saker som gjelder seksuelle overgrep. Det fører til at vi har mange alvorlige voldtektssaker mot voksne som får uakseptabelt lang saksbehandlingstid fordi sakene med tilrettelagte avhør tar det meste av kapasiteten. Vi blir i praksis styrt av frister og ikke sakens alvorlighetsgrad, sier Lid.

- Det er krevende at regelfestede tidsfrister kan overstyre de faglige vurderingene til etterforskningsledelsen. Prioritering bør styres av hvor mye det haster i den enkelte sak haster å få gjennomført avhøret.

- Svært lang saksbehandlingstid

Politiet i Trøndelag, ved Sentrum politistasjon i Trondheim, er organisert i to team for etterforskning av vold og sedelighet. Det ene teamet etterforsker voldtekt- og forsøk på voldtektssaker med fornærmede over 16 år. Dette teamet foretar ikke tilrettelagte avhør.

Det andre teamet etterforsker alle saker som gjelder vold og overgrep mot barn, men også alle andre vold og sedelighetssaker mot voksne bortsett fra voldtekt og forsøk på voldtekt.

- De etterforskerne som har hele dette spekteret av vold- og sedelighetssaker, blir i første rekke brukt i saker hvor det foretas tilrettelagte avhør. En-ukesfristen får da store konsekvenser for etterforskningen av andre vold- og sedelighetssaker som ikke gjelder barn, og som ikke gjelder voldtekt og forsøk på voldtekt, sier politioverbetjent Kjersti Lysholm, fagleder for barn på etterforskningsseksjonen.

Hun kaller det en frustrende situasjon. Saker som ikke gjelder barn kan få svært lang saksbehandlingstid.

ALVORLIG SITUASJON: Politioverbetjent Kari-Janne Lid, leder ved avsnittet for seksualforbrytelser, sier at situasjonen er alvorlig.  Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer

- Mange saker med tilrettelagte avhør får også det, fordi det hele tiden kommer nye vi må ta tak i med én gang slik at vi ikke får avsluttet de vi allerede har, sier Lysholm.

- Vi har ikke nok ressurser totalt sett til å også etterforske andre alvorlige saker hvor barn ikke er fornærmet, sier Lysholm, som også sier at de opplever en stor økning i antall tilrettelagte avhør i vold- og overgrepssaker mot barn.

- Det handler om at barnehager og skoler og folk flest er blitt flinkere til å snakke med unger og avdekke vold og overgrep, sier Lysholm.

Hun påpeker at barnesaker er svært viktige og de skal prioriteres, men at problematikken ligger i at totalressursene ikke strekker til.

- Det vi trenger er mer folk til å etterforske sakene, så vi også får behandlet alle saker med respekt.

- Går utover etterforskningen

På Romerike i Øst politidistrikt er det ingen konkret sakstype som må lide på grunn av fristen.

- Det har førsteprioritet å gjennomføre tilrettelagte avhør innenfor fristen, men hvilke saker det går på bekostning av, er gjenstand for løpende prioriteringer, sier Mona Hertzenberg, kriminalsjef for Romerike-politiet.

- Hvis man har en svært alvorlig voldtektssak, vil den ha høy prioritet uansett. Men den generelle konsekvensen med de begrensede ressursene vi har, er at de korte fristene går utover etterforskningen.

- Vi har også hatt en veldig økning i antall tilrettelagte avhør og det utgjør et stort ressursuttak, sier hun.

Høringssvar

Seksjonen i Oslo leverer i disse dager sine innspill til et høringssvar til justisdepartementets forslaget til ny straffeprosesslov. Der ber de om at fristbestemmelsen korrigeres, slik at 1-ukes-fristen skal gjelde «dersom det er en akutt risiko eller fare for vitnet eller sakens opplysning», men 2-ukers- fristen bør gjelde når dette ikke er tilfelle.

- I en del saker, kan det være behov for omfattende etterforskning for å avdekke hva det straffbare kan være, eller det kan være en situasjon der det ikke er mulig å avhøre barnet på grunn av traumer, sykdom, ferie eller annet. I de tilfellene er det uheldig at man blir tvunget til å bryte lovbestemte frister, sier Lid.

- Når vi starter etterforskning i en sak ved å avhøre barnet, er det også viktig at vi har kapasitet til å etterforske saken videre etter avhøret av barnet. Ellers vil barnet kunne oppleve at det ikke var noen vits i å si ifra, eller at de ikke blir trodd på det de har fortalt.

- Uforsvarlig

At det er en frist på en uke også for supplerende avhør er ifølge Oslo-politiet uheldig.

- Det er helt klart for kort. Det er ikke forsvarlig å gi forsvarer og siktede en frist på under en uke til å gjennomgå et tilrettelagt avhør. Det skal gjennomføres praktisk og det skal gis rom for å komme med eventuelle supplerende spørsmål fra deres side. I tillegg forutsettes det at politiet får gjennomført avhør av siktede forut for gjennomgangen. Politiet bør få tid og mulighet til å ta vitneavhør og sikre andre spor, slik at man kan få samlet opp og sett om det er nye spørsmål som bør stilles fornærmede. I de fleste saker brytes fristen allerede ved utsendelse av brevet til siktede og forsvarer, fordi det fort tar en uke å få svar, sier Lid.

13 nye stillinger ikke nok

Avsnitt for seksuallovbrudd i Oslo-politiet har i løpet av det siste året fått 13 nye etterforskerstillinger og seksjonen er også styrket på påtalesiden. Likevel sliter de fortsatt med at for mange saker ligger for lenge før det tas ut tiltale og kommer opp for retten.

- Til tross for en betydelig styrking i 2016 opplever vi at økningen av etterforskning av overgrep mot barn med tilrettelagte avhør, digital etterforskning og flere omfattende internettovergrepsaker har spist opp kapasitetsøkningen, og vel så det. Kompleksiteten i etterforskningen har økt, og vi sitter fortsatt og kjenner på at det er veldig mye vi skulle ha gjort raskere, sier Lid.

- Nå pågår det en rekke endringer i politidistriktet og fagmiljøene. Det håper vi skal gi ytterligere kapasitet på disse sakene, sier hun.