DÅRLIG SAMFUNNSØKONIMI:  Advokat Hans-Erik Thorsberg mener lange ventetider for å få psykisk hjelp koster samfunnet dyrt. Foto: Foto: Sveinung U. Ystad
DÅRLIG SAMFUNNSØKONIMI: Advokat Hans-Erik Thorsberg mener lange ventetider for å få psykisk hjelp koster samfunnet dyrt. Foto: Foto: Sveinung U. YstadVis mer

- Voldtektssiktet ville ha telefonsex med aktor

Advokat Hans-Erik Thorsberg ser mange klienter med store psykiske problemer. Ventetiden for å få psykisk hjelp koster samfunnet dyrt, mener han.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Hans-Erik Thorsberg har arbeidet med trygde- og erstatningsrett i 20 år, både på Fylkestrygdekontoret i Telemark og i forsikringsselskap. I dag jobber han som privatpraktiserende advokat.

Gjennom jobben sin treffer han mange klienter med store psykiske problemer.  

Han mener terskelen for å få psykisk hjelp er en akkileshel i den norske velferdsstaten og det koster samfunnet dyrt å ikke ta tak i dette.

- Å komme inn til psykolog er ingen enkel oppgave når man ikke har råd til å kjøpe private tjenester, spesielt i Oslo. Noen står i kø for å få hjelp i over et år, sier Thorsberg.

Sparte penger I den private forsikringsbransjen var det en helt annen tankegang.

- Hvis folk kom ut for en ulykke kjøpte selskapet dyre tjenester hos psykiatere ved private sentere, ikke for å være greie, men fordi det var mest økonomisk. Selskapet sparte penger ved at folk kom seg tilbake på beina så fort som mulig, sier Thorsberg.

To av fem dømte gjerningsmenn i fjor haddde alvorlige psykiatriske lidelser.

- Det er stygt å si det, men jeg har hatt klienter på kontoret som åpenbart er alvorlig schizofrene. Andre har et tenningsnivå som er slik at du må vokte hvert ord du sier for at de ikke skal eksplodere. De tror folk snakker stygt om dem. Jeg hadde en klient som hadde slått ned ei jente på gata. Hun hadde stått litt unna og ledd, han trodde hun hadde ledd av ham. En voldtektssiktet klient jeg hadde, var så ute at han ønsket å ha telefonsex med aktor. Han har helt sikkert vært syk lenge, sier Thorsberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Situasjonen er den samme også for klienter utenfor strafferettsfeltet. En av hans klienter som ble rammet av bomba 22. juli, venter forstatt på psykologhjelp.

Vil bli verre Organisasjonen Mental helse er godt kjente med at mange må vente lenge på psykisk hjelp. 

- Det er en gjennomgangsmelodi at de kommer for seint i behandling og ikke nødvendigvis får den behandlingen de trenger. Psykisk helsehjelp er ikke godt nok bygd ut i kommunene, sier generalsekretær Bjørn Lydersen.

Han sier det verste er at det kommer til å bli verre.

- 16 prosent av kommunene kommer til å kutte i psykisk helse neste år viser tall fra årets statsbudsjett. Samtidig ser vi at de statlige helseforetakene også kutter. Når det foretas prioriteringer taper psykisk helse. Denne gruppen er ikke den som går først i fakkeltog, det ligger i sakens natur at de ikke har krefter til å mobilisere, sier han.
 
Lydersen samstemmer i at de lange ventelistene er svært dårlig samfunnsøkonomi.

- Halvparten av de under 40 år som blir uføretrygdet er på grunn av psykiske plager. Hadde vi kunnet ta dette problemet tidligere ville det vært enorme besparelser for samfunnet, påpeker han.

Trygdenekt Ifølge Thorsberg er Nav en av de ganske få instansene de som faller utenfor har kontakt med. Han mener at det må være mulig å nekte å utbetale sosialhjelp dersom de nekter å motta psykiatrisk hjelp.

- Noen er villige til å motta råd og veiledning, andre ikke. Når det gjelder narkotika stiller de knallharde karv. Tester de positivt, bruker de ingenting. Når det gjelder psykiatri, derimot lar de humla surre, mener Thorsberg, som understreker at dette må være som en siste mulighet. 

Generalsekretæren i Mental helse mener dette blir å snu problemstillingen fullstendig på hodet.

- Dette er en veldig, veldig dårlig løsning. Folk kan ha gode grunner til å vegre seg for å oppsøke hjelp. Det kan være dårlige erfaringer med den hjelpen man har fått, eller at man opplever stigmatisering i og utenfor helsevesenet. Det må være opp til helsevesenet å tilby hjelp som folk vil ta i mot, mener han.