Volga blir historie

Et sovjetisk ikon blir historie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Å ha en Volga var alle sovjetiske byråkraters våte drøm. Det var tegn på framgang og suksess. Nå er dens tid ute. For moderne russiske byråkrater med respekt for seg selv kjører ikke lenger Volga, de kjører store firehjulsdrevne suv’er.

Det er eieren av bilfabrikken som produserer den legendariske bilen, den styrtrike aluminiumskongen Oleg Deripaska, som har bestemt at Volgaens tid er forbi. Før jul ruller den siste Volga fra samlebåndene. Og de færreste gråter, selv om bilen er skreddersydd til elendige russiske veier, bygget som den er som en blanding av en traktor og en panserbil.

For en Volga er en grov konstruksjon, og den er tung på rattet. Bilen er rett og slett et bilde på Sovjetunionen, grov, tung, uelegant, gammeldags og en formidabel energisløser. Onde tunger vil ha det til at bilen kler sitt navn. For å kjøre en Volga er omtrent som å manøvrere en båt medstrøms, ned ei elv – altså omtrent som å manøvrere ned Volga. Og det er ikke en jobb for førstereisgutter.

På den annen side så er Volga et stykke kulturhistorie og politisk historie som er viktig. Statsminister Vladimir Putin er for eksempel en ivrig samler av veteranbiler, og tok med seg George W. Bush på kjøretur i en gammel Volga under et av den amerikanske presidentens besøk til Moskva. Å ha en Volga veteranbil er i våre dager uttrykk for moderne russisk patriotisme.

Den første Volga ble bygget i 1956, det året Nikita Khrustsjov tok sitt historiske oppgjør med Josef Stalins terror. Både fangeleirene og krigen var i ferd med å bli historie. Volga bar i seg en optimisme og løfter om bedre tider. Sovjetunionen konkurrerte med USA om å være verdensmester i rommet, og om å ha de største atomrakettene. Khrustsjov lovte – han snakket ofte over seg – at Sovjetunionen snart skulle ta igjen USA i velstand. Volga ble et bilde på disse løftene.

Men på 1970-tallet så stagnerte Sovjetunionen, akkurat slik utviklingen av bilen Volga stagnerte. Den ble håpløst umoderne, men nostalgi har gjort at bilen har holdt stand, og hatt en viss forbrukerappell, helt til våre dager.

Også norske rikinger skjønner symbolikken i en Volga. Da investor Christen Sveaas skulle feire sin 50-årsdag sommeren 2006, så samlet han rundt hundre norske venner, og tok dem med til St. Petersburg og byens palasser. Da det chartrede flyet landet sto det en kortesje av svarte Volgaer og ventet på gjestene, pent pyntet med sovjetiske flagg. Sånn pekte den norske finanseliten nese til kommunismen. Og denne nese som pekte var altså en Volga.