Vulkanutbrudd

Om få dager innvies Dansens Hus i Vulkan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Bare du snart fikk arbe’, så du kunne greie å betale husleia!

– Jeg har fått arbe’, sa mora. På Seilduken! Jeg skal byne i morra!

Jøss var det non sak å leva nå?

Sitatet er fra Oskar Braatens «Ulvehiet» (1919). En av mange romaner, der østkantdikteren skildret hverdagen til arbeiderne i industristrøket langs Akerselva.

Braaten vokste opp rundt Hjula veveri på Sagene. Hans romaner og fortellinger er kanskje vår viktigste kilde til hva industrien langs Akerselva betydde, på liv og død.

Gleden til Jonny og mora hans over «fast arbe’», var ikke mindre enn lykken dagens unge opplever når de blir elever ved noen av kunstinstitusjonene, blant dem gamle Seilduksfabrikken, som er transformert fra ærverdige industribygg til kulturformål. På Oskar Braatens tid langs Akerselva handlet det om å overleve i avsindig kamp mot arbeidsløshet, tæring, fedrefyll og dårlig boforhold. Fem kroner til husleia kunne være uoverkommelig.

Nå er industribebyggelsen langs Akerselva snart komplett til kulturelt gjenbruk. Den siste er eiendommen Vulkan, der Dansens Hus om få dager innvies i arkitektene LPO’s utforming.

Det ligger en stolthet i at fortida ikke blir revet, men får et verdig liv.

Det er ikke bare i Norge gamle industribygninger, som ikke sjelden ble tegnet av store arkitekter, skjønt mange også konstruert av ingeniører, er blitt fremragende kulturinstitusjoner. En av dem i Europa er Tate Modern, Storbritannias nasjonale museum for moderne kunst, åpnet i 2000 i den ombygde Power Station ved Themsen. Der har man også klart å bevare noen av elementene fra fortidas industri, en viktig del i omstillingsprosessen.

Verden er full av tomme industribygg, Norge også, men bare en bitte liten del kan bevares eller fredes. Og de som «bevares» kan lett bare bli fasader, uten snev av synlig historie.

Gustav Rossnes, entolog hos Riksantikvaren, som arbeider med alt fra atomreaktorer til treskofabrikker, framhever nettopp at den store utfordringen med gammel industri er talentfulle gjenbruksmuligheter med fortellende elementer fra fortida.

Det fantes en nasjonal stolthet i utformingen av industri og jernbanestasjoner. Domkirkearkitekten Olaf Nordhagen tegnet Vemork kraftstasjon på Rjukan. Erik Glosimodt sto bak de praktfulle jernbanestasjonene langs Dovrebanen. Eksempler på dyktig arkitektur er mange.

Også på det motsatte; flerbrukshaller som egentlig kan oppbevare hva som helst.

Derfor er det viktig og prisverdig at for eksempel Vulkan Eiendom langs Akerselva engasjerer prestisjearkitekter i utbyggingen av stedet. LPO, som vant arkitektkonkurransen, er hovedarkitekter og står for Dansens Hus, den framtidige mathallen etter europeisk modell, pluss boliger og kontorbygg. Niels Torp skal bygge hotell, boliger og næringsarealer. Anerkjent arkitekt er også Kristin Jarmund som vant konkurransen om Westerdals School of Communication.

Om noen korte år vil alt være tilgjengelig for tidas brukere av kultur.

– Den tiden vil kanskje komme da forakten for Akerselva vil snu seg kjærlighet og stolthet, skrev Braaten.

La oss ikke dermed glemme hva sliterne sto for. Ikke glemme Jonny i «Ulvehiet» som var glad for at han ikke hadde en far. Da slapp han brennevinets angstfylte konsekvenser hjemme.