Vurderer «gapestokk» som straff

For å frigjøre politiets tid skal et offentlig utvalg vurdere andre sanksjonsmuligheter enn vanlig straff for småkriminelle. Et av alternativene er å offentliggjøre navn på dem som har brutt loven.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Justisminister Hanne Harlem mener politiet bruker altfor mye tid på å forfølge mindre lovbrudd, og ønsker nytenkning på området.

- Man har for sterk tro på straff som virkemiddel, og andre sanksjoner er for lite utviklet, sier Harlem til Aftenposten.

- Effektivt og billig

Utvalget, som ledes av assisterende riksadvokat Hans-Petter Jahr, skal vurdere om sanksjoner som tvangsmulkt, inndragning av tillatelser, utestengning og offentliggjørelse av navn kanskje er mer hensiktsmessig enn kriminalisering gjennom strafferettslig forfølgning.

Spesielt innen samferdsel, miljøkriminalitet, teleområdet og ved enkel hverdagskriminalitet skal alternativer til straff vurderes.

- Formålet med utvalgets arbeid er å få et mer effektivt sanksjonssystem, og bruke sanksjoner som har like stor preventiv effekt. Samtidig kan det håndheves med færre kostnader, sier Jahre.

- Passer ikke

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening synes det er rart at rettsvesen og politi, som hele tiden mener mediene går for langt i sin identifisering i kriminalsaker, plutselig vurderer om offentliggjørelse av navn er straff nok i seg selv. Han stiller seg også undrende til hvordan myndighetene skal gjennomføre publiseringen.

- Skal man kjøpe seg annonseplass i avisene? Det er jo opp til avisene selv å bestemme hva de vil publisere, og de kan i så fall si nei til dette også, sier Øy.

Heller ikke førsteamanuensis Svein Slettan ved Universitetet i Oslo synes offentliggjøring av navn er noen god idé.

- Dette er middelaldersk gapestokk-tankegang, en offentlig ydmykelse som rett og slett passer dårlig med den norske folkesjelen, sier Slettan.

(NTB)