Vurderer lavere skatt på opsjoner

Finansminister Gudmund Restad bekrefter overfor Dagbladet at han vil ha en ny gjennomgang av beskatningen av opsjoner. Dette vil bli mottatt som et løfterikt signal av ledere for små og store bedrifter som i dag samles til næringslivets «høymesse» på NHOs årskonferanse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Restad ønsker ikke å gå nærmere inn på hvilke endringer som kan komme. Det er imidlertid et faktum at mange gründere og ledere av småbedrifter ønsker å bruke opsjoner som et virkemiddel i kampen om sterkt etterspurt arbeidskraft.

- Småbedrifter trenger muligheten til å gi opsjoner for å holde på ansatte og for å tiltrekke seg leder- og nøkkelkompetanse. Dagens skatteregler gjør det i praksis umulig å friste med aksjekjøp til gunstig pris, sier bedriftsrådgiver Arne Bruusgaard.
Høyres Per-Kristian Foss tror Bruusgaard vil bli bønnhørt i løpet av året.

- Jeg våger å påstå at det kommer endringer i løpet av året. Restads kollega Lars Sponheim har jo sagt til Næringslivets ukeavis at godsakene kommer i 1998, sier Foss.

Bruusgaard setter sin lit til at småbedriftenes beste venner, næringsminister Lars Sponheim og finansminister Gudmund Restad, vil fjerne skatten på opsjoner slik at de blir en gulrot for ansatte og et alternativ til lønn. Det har ikke vært tilfelle etter at opsjoner kom i fullstendig miskreditt for to år siden.

Vakte storm

Da ble opsjonsordninger nærmest lyst i bann i det politiske miljø etter at det ble kjent at NHO-president og Kværner-direktør Diderik Schnitler hadde opsjonsavtaler for millionverdier i tillegg til sin høye lønn.

Dette vakte naturlig nok storm blant lønnstakere som knapt ante hva ordet betød og i mange år hadde vist moderasjon for at bedriftene deres skulle gå med overskudd. Ordet «opsjon» ble et nytt fyord, en bjelle på alle grådige katter, og stortingsflertallet banket uten store protester igjennom en regelendring som reduserte bruken av dette frynsegodet til et minimum.
Med dagens regler velger nøkkelpersonell i stedet å gå til store bedrifter som kan gi høy lønn og trygge arbeidsvilkår.

Ut med badevannet

- Stortinget kastet i realiteten barnet ut med badevannet. Resultatet er at mindre bedrifter har fått et handikap i forhold til de store med velfylte kasser, sier Bruusgaard.

- Småbedrifter, særlig innenfor data og teknologi, har gjerne dårlig likviditet i oppstartsfasen. De har behov for å tiltrekke seg dyktige fagfolk og ledere som er villige til å ta en risiko sammen med bedriften. Men de har ikke råd til å gi dem markedslønn. Den gulrota de i stedet kunne tilby, var aksjekjøp i egen bedrift til gunstig pris, slik at man på sikt kunne høste fruktene av sitt arbeid, påpeker Bruusgaard.