STREIKER: Walter Rossi (53) jobbet i flere år på arbeidskontrakter som ikke holdt norske standarder. Onsdag streiket 2000 mennesker mot bemanningsbyråer i Oslo. Streikgeneral Boye Ullmann mener byråene utfordrer arbeidernes rettigheter. Foto: Emili Knutson
STREIKER: Walter Rossi (53) jobbet i flere år på arbeidskontrakter som ikke holdt norske standarder. Onsdag streiket 2000 mennesker mot bemanningsbyråer i Oslo. Streikgeneral Boye Ullmann mener byråene utfordrer arbeidernes rettigheter. Foto: Emili KnutsonVis mer

Walter (53) utnyttet på norsk byggeplass. - Jobbet ti timer dagen uten overtid

Walter Rossi (53) er én av mange arbeidsinnvandrere som har blitt utnyttet av norske arbeidsgivere. Fagforeningene etterlyser sterkere rammeverk for arbeiderne.

(Dagbladet): Onsdag 15. november streiket 2 000 mennesker utenfor Stortinget med et krav om å forby bemanningsforetak i byggebransjen i fem fylker rundt Oslofjorden.

20 fagforeninger, 14 forbund og 93 faner fra ulike steder i hele landet deltok. Alle etterlyste strengere regler mot byråene, og et sterkere rammeverk for arbeiderne.

Konflikten bunner ut i en lovendring som ble vedtatt for 17 år siden. I år 2000 ble sysselsettingsloven opphevet og erstattet med arbeidsmarkedsloven. Loven forbød private bemanningsbyrå, og fastslo at offentlige byråer skulle være nøytrale og upartiske.

Brøt loven

Den nye loven tillot derimot private bemanningsbyråer. Det var imidlertid ikke før i 2004, da EU utvidet markedet med østeuropeiske land og Norge fikk mer arbeidsinnvandring, at privatiseringen ble normalisert.

Lovens formål var å skape et inkluderende arbeidsliv gjennom et arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet. Leder av rørleggernes fagforening, Joachim Espe, mener loven bryter ned rettighetene som fagbevegelsen i europeiske land har bygget opp i løpet av hundrevis av år. Derfor var han en av dem som deltok i streiken på onsdag.

- Landets stillingsvern og tariffestet lønnsnivå angripes med fleksibiliteten private bemanningsbyråer gir, sier han.

Rørleggernes fagforening har i løpet av de siste fire årene utført tre undersøkelser på byggeplasser i Osloområdet. Undersøkelsene viser blant annet graden av innleie, faste ansatte og deres arbeidsforhold på byggeplassene. I 2017-undersøkelsen observerte organisasjonen 59 byggeplasser og 73 bemanningsbyråer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi så at opp til 85 prosent av bemanningsbyråene brøt arbeidsmiljøloven, så vi ser at det er et avtaleverk der, men det brytes og det får ingen konsekvenser, sier Espe. Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service Handel, mener tallene er feil.

- Det finnes kriminalitet i Norge. Det finnes selskap som utgir seg for å følge arbeidsmiljøloven, men ikke gjør det, og de må vi skille fra de selskapene som driver seriøst. Uærlige arbeidsgivere finnes, men er ikke normen, sier hun. Ifølge Kaltenborn er det urimelig å forby bemanningsbransjen fordi de lovbruddene som gjøres ikke gjøres i seriøse bedrifter.

Dro fra Italia

Hun sier målsettingen bør være å finne selskapene som driver ulovlig. Én av mange. En av dem var Walter Rossi (53). Før Rossi kom til Norge, drev han sitt eget firma i Italia. I stedet for å fokusere på hvor mange timer han la inn i firmaet, var han fast bestemt på å utføre arbeidet på best mulig måte. Da han fikk tilbud om det han trodde var en trygg og god jobb som rørlegger gjennom et bemanningsbyrå i 2014, flyttet han og familien på fem til Norge.

Arbeidsmoralen tok han med seg. I løpet av de neste årene jobbet han i tre ulike bedrifter igjennom bemanningsbyrået. Alle gikk konkurs. Det var ikke før han ble kontaktet av rørleggernes fagforening, at han ble gjort oppmerksom på at arbeidskontrakten hans ikke holdt norske standarder. Bedriften han jobbet for betalte ikke riktig lønn, og det viste seg at Rossi og fire andre i kolleger av ham hadde et lønnskrav på 600 000 kroner som de ikke hadde fått utbetalt.

- Selv om jeg hadde en arbeidskontrakt, sto det ikke klart og tydelig i den hva jeg hadde rett på av lønn. De utnyttet at jeg ikke kunne språket godt nok til å skrive en ufullstendig kontrakt som ikke ga meg rett på tillegg. Derfor jobbet jeg ganske lenge uten å få utbetalt riktig lønn, sier Rossi.

Rossi sier at det ikke var før han ble kontaktet av fagforeningen at han forsto hva bedriftene skjulte fra ham. Ifølge ham var situasjonen vanskelig, både faglig og personlig.

- Jeg har veldig høy arbeidsmoral, og jeg tenker ofte mer på å gjøre en god jobb enn summen som står på lønnsslippen. Jobben er viktigst. Da jeg jobbet ti timer om dagen, forsto jeg for eksempel ikke at det ga meg rett på overtidsbetaling. Det utnyttet de, og på grunn av det følte jeg meg veldig liten, sier han. Rossi prøvde lenge å få igjen pengene han hadde jobbet for, men papirene han sendte bedriftene ble bare sendt i retur.

- Kun én av mange Fagforeningen reagerte med å legge inn lønnskrav hos bedriftene, og til slutt fikk 53-åringen utbetalt lønnen han hadde krav på. I dag er Rossi fast ansatt hos en produksjonsbedrift, med tilhørende vilkår. Likevel er ikke situasjonen forbeholdt ham. Ifølge Espe, er Rossis historie kun én av mange.

- Ti prosent av rørleggernes fagforenings 1000 yrkesaktive medlemmer er arbeidsinnvandrere, og over 80 prosent av saksbehandlingen er for de ti prosentene. Det vil si at denne saken bare er en av mange liknende historier, sier han. Ifølge Espe er arbeidsinnvandrere overrepresentert i lønnssaker fordi de ikke kjenner til rettighetene sine. Ofte jobber de også i bemanningsbyråer eller i bedrifter med svart betaling.

- De er i en sårbar situasjon der det er vanskelig å si ifra, de vet ikke helt hvem de skal henvende seg til, hvordan de skal si ifra. Hvis de først tar det opp med sjefen, så får de ikke flere oppdrag. Det er det som er problemet med midlertidig ansatte. De har ikke noe reelt stillingsvern. Ifølge Espe har arbeidsinnvandrerne også færre rettigheter når de jobber igjennom bemanningsbyråer.

- I andre bedrifter må du permitteres eller sies opp via arbeidsmiljøloven, og du har oppsigelsesfrister, men i et bemanningsbyrå, så trenger man ikke det. Man får bare ikke nye oppdrag, sier han.

Streikgeneral og organisasjonsarbeider i rørleggernes fagforening, Boye Ullmann er enig i at byråene utfordrer stillingsvernet.

- Det er et angrep på den norske modellen med faste ansettelser fordi bemanningsbransjens forretningsmodell er likt løsarbeiderregimet vi hadde i Norge for hundre år siden. De utfordrer hundre års kamp for arbeidernes rettigheter; Faste ansettelser, betaling mellom oppdrag og for overtid, feriepenger og betaling for helligdager, sier han.

Katenborn sier at den norske modellen er langt fra utfordret.

- Vi følger den norske modellen i Norge, og arbeidstaker er beskyttet. Hvis vi hadde vært på full vei mot et løsarbeidersamfunn i Norge, ville jeg vært enig, men det er sånn at ni av ti i Norge er fast ansatt. Dermed faller streiken på sin egen urimelighet, sier hun.

Gråsonen

Espen Jakobsen, administrerende direktør i bemanningsselskapet Jobzone sier at det er uriktig at arbeidsinnvandrerne har for dårlige rammeverk og derfor utnyttes av norske arbeidsgivere.

- De har en godkjent, norsk arbeidskontrakt, og de har lønn og arbeidsvilkår som om de er ansatt direkte via bedriften, sier han.

Han sier også at arbeidstilsynet er innom bedriftene flere ganger i året.

- Vi blir passet like godt på som alle andre, men jeg synes Arbeidstilsynet bør være strengere og sjekke flere av dem som jobber i gråsonen. Det vil styrke den seriøse delen av arbeidslivet, sier han.

OVERREPRESENTERT: Joachim Espe sier arbeidsinnvandrere har færre rettigheter når de ansettes via bemanningsbyråer. De er også overrepresentert i fagforeningens lønnssaker. Foto: Emili Knutson
OVERREPRESENTERT: Joachim Espe sier arbeidsinnvandrere har færre rettigheter når de ansettes via bemanningsbyråer. De er også overrepresentert i fagforeningens lønnssaker. Foto: Emili Knutson Vis mer

Han understreker likevel at det både er seriøse og useriøse aktører i alle bransjer.

- Det kan finnes useriøse aktører i bransjen vår, men det er viktig at bedriftene benytter seg av de seriøse bemanningsselskap. Hvis de bruker skikkelige bemanningsselskaper blir det aldri noe problem, sier han.

Dagbladet har ikke lykkes med å komme i kontakt med Rossis tidligere arbeidsgivere.