Wangari Maathai får årets Nobels fredspris

Den kenyanske miljøvernaktivisten Wangari Maathai er tildelt Nobels fredspris for 2004.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2004 skal tildeles Wangari Maathai for hennes innsats for en bærekraftig utvikling, demokrati og fred, skriver Nobelkomiteen i en pressemelding.

Maathai er professor og visemiljøvernminister i Kenya, og er en av Afrikas mest engasjerte og respekterte miljøvernaktivister.

Overveldet

- Norges ambassadør fortalte for tre minutter siden at jeg har vunnet. Jeg er overveldet og vet ikke helt hva jeg skal si, sier den 64 år gamle Maathai til Reuters. - Dette forventet jeg virkelig ikke.

Maathai er første afrikanske kvinne som vinner fredsprisen.

- Maathai står fremste i rekken i kampen for å fremme en økologisk forsvarlig, sosial, økonomisk og kulturell utvikling i Kenya og i Afrika, skriver Nobelkomiteen.

Afrikanske fredsprisvinnere

  • 2004: Kenyanske Wangari Maathai blir den første afrikanske kvinne som vinner Nobels fredspris for sitt «bidrag til en bærekraftig utvikling, demokrati og fred».
  • 2003: Den sørafrikanske forfatteren J.M. Coetzee vinner Nobels litteraturpris.
  • 2001: FNs generalsekretær, ghaneseren Kofi Annan, deler fredsprisen med verdensorganisasjonen «for sitt arbeid for en bedre organisert og mer fredelig verden».
  • 1993: ANC-leder Nelson Mandela deler fredsprisen med president Frederik de Klerk for sitt arbeid for å avvikle apartheid og legge grunnlag for et demokratisk Sør-Afrika.
  • 1991: Den sørafrikanske forfatteren Nadine Gordimer får Nobels litteraturpris
  • 1988: Den egyptiske forfatteren Naguib Mahfouz får Nobels litteraturpris.
  • 1986: Den nigerianske forfatteren Wole Soyinka får Nobels litteraturpris.
  • 1984: Den sørafrikanske erkebiskopen Desmond Tutu får fredsprisen for sin kamp mot apartheid.
  • 1978: Egypts president Anwar Sadat deler fredsprisen med Israels statsminister Menachem Begin etter å ha undertegnet de såkalte Camp David-avtalene for fred i Midtøsten.
  • 1960: ANC-lederen Albert John Lutuli får fredsprisen for sin kamp mot apartheid.
  • 1951: Sørafrikaneren Max Theiler vinner Nobelprisen i medisin for sitt arbeid med å utvikle en vaksine mot gulfeber.
    Kilde: NTB

  • Intervju i Dagbladet i sommer
  • Fra about.com
  • Biografi, Green Belt Movement
  • Movement built on power of the trees(E Magazine)
  • Nobelkomiteens hjemmeside.
  • Les mer om Wangari Maathai
  • Om Sofieprisen i sommer
  • Alle fredsprisvinnerne gjennom tidene

- Fortjent

- Hun har gjort en stor jobb for miljøvernet og er en verdig vinner, sier Bellona-leder Fredric Hauge til Dagbladet.no. Han har selv møtt prisvinneren en gang i Rio.

- Hun har brukt treplanting som en politisk demokratiseringsprosses i Kenya, sier Hauge, som forteller at Wangari Maathai har satt igang beplantning av millioner av trær i Kenya siden 1977.

Organisasjonen hun leder, Green Belt Movement har oppfordret kenyanske kvinner til å plante trær.

- På den måten har kvinnene blitt mer selvstendige, sier Hauge. Han forteller videre at Maathai har blitt slått ned, trakassert og arrestert av myndighetene for sitt arbeid.

- Hun satt i fengsel i 1991 og stod på lista til Amnesty Internationl, sier Hauge til Dagbladet.no.

Treplanter

I sommer ble hun tildelt Sofie-prisen for 2004 av Sofiestiftelsen. Prisen ble delt ut av daværende miljøvernminister Børge Brende.

Maathai forlot en lovende akademisk karriere for å stimulere fattige til å tenke på miljøet for å bedre sin livssituasjon, blant annet ved å plante trær for å motvirke erosjon.

Livslangt engasjement

Bevegelsen hun startet allerede i 1977, Green Belt Movement, har siden spredt sitt budskap til et 20-tall andre afrikanske land og har utviklet seg til en organisasjon som også kjemper for menneskerettigheter og demokrati for Kenyas fattige.

Bevegelsen begynte med å mobilisere kvinner på landsbygda til å plante trær i et land der nesten all skogen var hogd ned av folk som trengte ved til matlaging og fyring, med det resultat at jorda ble utarmet og rammet av erosjon.

Trær ble hogd ned uten at folk hadde tanke for behovet for gjenplanting, med det resultat at det nå bare er 1,7 prosent av landet som er dekket av skog, mot 30 prosent for 100 år siden.

- Å plante et tre handler om å se at du kan gjøre noe selv, at du ikke er avhengig av andre for å forandre verden, sa hun i et intervju med Dagbladet i sommer. Filosofien bak Green Belt Movement er å handle lokalt. Dessuten å gjøre mer og snakke mindre. Og hun har på langt nær tenkt å gi seg ennå.

- Selv om vi har kommet langt, er det fremdeles behov for å plante mer. Målet er 80 millioner nye trær, sa Maathai. Les mer:

SKOGENS DRONNING:</B> Maathai er visemiljøvernminister og parlamentariker i Kenya. Hun er grunnlegger av GBM, Afrikas største treplantingsbevegelse. I løpet av 20 år har GBM plantet 30 millioner trær og metodene de bruker, har spredt seg til over 20 afrikanske land.