Websters nye hodepine

Faren for storstreik i kommunene øker som følge av streiken i det private oppgjøret. LO er blitt nødt til å skjerpe sine krav, men får meklingsresultatet for stort gjennomslag, kan det bli stemt ned av kommunene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er en meget reell mulighet, og den vil vi heller ikke forsøke å legge skjul på, sier KS-direktør Jan F. Andersen-Gott til Dagbladet.

- Får vi ikke et resultat som kommunene er tjent med, er det kommunenes plikt å si nei til det vi kommer med, sier Andersen-Gott.

- Hva skjer da?

- Hvis en arbeidsgiver sier nei til en anbefalt skisse, blir de ansatte tatt ut i streik. Da ønsker de ansatte å påtvinge oss sin løsning. I utgangspunktet har de varslet plassoppsigelse for alle sine medlemmer i kommunal sektor.

Nære på i 1998

- Det er med andre ord muligheter for en generalstreik?

- Det vet vi først fire dager før meklingsinnspurten, når organisasjonene bestemmer seg for hvem de vil ta ut i en eventuell streik.

Man var nær en slik situasjon i 1998. Da godtok arbeidsutvalget det anbefalte forslaget med én stemmes overvekt. Mange kommuner stemte nei ved den påfølgende uravstemningen. Deres negative holdning bunnet i at oppgjøret ble utrolig dyrt, samtidig som det hadde en profil som ikke tjente kommunene som arbeidsgiver og tjenesteprodusent.

Ved uravstemningen må minst to tredjedeler av KS' medlemmer si ja til forslaget. De som sier ja må dessuten representere halvparten av de ansatte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KS er derfor avhengige av å få med seg de store byene. De ønsker seg minst mulig generelle tillegg og størst mulig lønnsfleksibilitet. Flere av dem har tidligere truet med å melde seg ut av KS. I organisasjonen er det en utbredt frykt for at årets lønnsoppgjør kan sprenge KS som arbeidsgiverenhet. Da ligger veien åpen for dem som ønsker én stor arbeidsgiver i offentlig sektor som favner både stat og kommune.

Minefelt

Det er i dette minefeltet riksmeklingsmann Reidar Webster skal operere i de nærmeste to ukene. Det er en formidabel oppgave å finne en løsning som alle parter kan godta i et oppgjør med begrensede midler og sprikende krav. Må han velge, er det naturlig å tro at han forsøker å unngå at den største arbeidstakerorganisasjonen, LO Kommune, går ut i streik. Meklingsresultatet kan derfor helle i den retning.

Men i år står Webster overfor flere dilemmaer:

  • Vipper løsningen i læreres og sykepleieres favør, øker faren for at lederen i Norsk Kommuneforbund, Jan Davidsen, sender sine tropper ut i streik. Davidsen kan ikke sende et oppgjør til uravstemning som er tydelig dårligere for egne medlemmene enn for utdanningsgruppene. Da vil han lett pådra LO et nei nummer to fra egne rekker på kort tid.

Men dersom Webster legger hovedvekten på å unngå en ny streik blant LOs medlemmer, vil han lett få lærere og sykepleiere på nakken.

  • Skulle Webster makte å finne en salomonisk løsning som alle de ansattes organisasjoner kan godta, kan han likevel risikere at arbeidsgiverne i kommunene setter seg på bakbeina. Det vil de gjøre hvis oppgjøret blir for dyrt eller får en profil som gir kommunene for liten frihet til å bruke lønn som lokkemiddel.