Websters utfordring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Riksmeklingsmann Reidar Webster har fått en formidabel utfordring i fanget. Han har fått i oppdrag å fordele et begrenset antall milliarder kroner til om lag 650000 ansatte i offentlig sektor. Skal han unngå streik, må han gjøre alle til lags. Skal han unngå å påføre kommunene kostnader de ikke er i stand til å bære, må han holde det innenfor de samme rammene som oppgjøret i privat sektor endte med. Og skal han ta hensyn til et sykehusvesen i krise, en skole med lærermangel og en omsorgsbransje som ikke frister unge på arbeidsmarkedet, må han nærmest trylle med de tilmålte summene.
  • Han har ennå drøyt to uker å gjøre det på. Han fikk det nesten til i 1998. Da strakk han den allerede sprengte lønnsrammen i alle ender og tøyde det til et resultat som ble svært godt for mange. Problemet var at det var nesten like godt for alle. Det rettet ikke opp skjevhetene godt nok og brukte lønnsmidler for to år i en jafs. Kommunene fikk en økonomisk hodepine som de ennå ikke er kommet over.
  • Streiken i privat sektor har gjort oppgaven vanskeligere for Webster i år. Forventningene om et godt oppgjør er blitt større etter streiken i privat sektor. Det er ingen grunn til at LOs medlemmer i kommunene vil nøye seg med knapper og glansbilder. Ferske erfaringer viser at det går an å tale Roma midt imot og at streik lønner seg.
  • Men om LO skulle være et problem, er ikke lærerne og sykepleierne noe mindre. De har nærmest tatt det for gitt at de skal ha et betydelig lønnsløft ved denne korsveien. På toppen av det hele skal Webster forholde seg til en arbeidsgiver på kommunesiden som er helt avhengig av å få resultatet godkjent av sine medlemmer. Kommunenes Sentralforbunds forhandlere kan bli nedstemt av sine medlemskommuner på samme måte som LO-Yngve fikk på kjeften av sine egne medlemmer. Og kommunene ønsker seg en helt annen profil enn LOs Jan Davidsen. Når Webster har fått i oppgave å løse problemene, er det trolig fordi de kjempende parter ikke selv ser løsningen. De setter alle sin lit til at Webster i år skal skjele til deres behov.