- West Atlas-ulykken kan skje i Lofoten

Forskningsdirektør Ole Arve Misund ser ulykken i Australia som en advarsel mot oljeboring i Lofoten. Det gjør ikke Statoil.

LEKKASJE I TI UKER: 30 000 fat olje i tillegg til gass har lekket ut fra den norskeide riggen West Atlas i Timorsjøen. Lekkasjen ble stoppet etter en brann i forrige uke. Foto: Reuters/ SCANPIX.
LEKKASJE I TI UKER: 30 000 fat olje i tillegg til gass har lekket ut fra den norskeide riggen West Atlas i Timorsjøen. Lekkasjen ble stoppet etter en brann i forrige uke. Foto: Reuters/ SCANPIX. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| (Dagbladet): Forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet mener at en oljelekkasje med lignende omfang som West Atlas-ulykken utenfor kysten av Australia, kan ramme Lofoten og Vesterålen.

- Blir det åpnet for leteboring utenfor Lofoten og Vesterålen er det reelle muligheter for lignende hendelser, sier Misund til Dagbladet.

Men Statoil mener det ikke er mulig.

Oljetilsølte dyr
Lekkasjen av olje og gass fra den norskeide riggen på Montara-feltet pågikk i ti uker før en brann i forrige uke tvang oljeselskapet til å stanse den. Da hadde rundt 5000 kubikkmeter olje rukket å forurense et område på 15 000 kvadratkilometer i Timorsjøen. Her er et rikt dyreliv, og en mengde pattedyr, sjøfugler og sjøslanger er blitt observert tilgriset av olje. Forskere er også bekymret for korallrev og svamper.

I et innlegg i Dagens Næringsliv advarer Misund mot store økologiske og økonomiske konsekvenser dersom et slikt uhell skjer ved Lofoten og Vesterålen. Mest frykter han for torsken, som har hatt sin vugge i dette området i århundrer.

- Dramatiske konsekvener
- Hvis dette skulle skje på verst tenkelig tidspunkt, seint på høsten eller tidlig på vinteren, vil det kunne forstyrre gytingen til de store fiskebestandene, deriblant torsken. Skulle et utslipp vedvare, kan det gå utover egg, yngel og larver på en sånn måte at store deler av den nye årsklassen stryker med. Effektene kan bli dramatiske, sier Misund til Dagbladet.

Det forurensede området i Timorsjøen er tre ganger så stort som torskens gytefelt ved Lofoten og Vesterålen, og tidsrommet for utslippet tilsvarer hele torskens gyteperiode.

En rekke forhold ved den australske ulykken gjør at norske myndigheter bør være obs.

Fint vær
- I den norske oljedebatten blir det pekt på at oljeutslipp er svært sjeldne. Men Montara-utslippet er en bekreftelse på at sånne hendelser skjer fra tid til annen og ikke er så enkle å stoppe. Australia har gode teknologiske systemer og streng miljølovgivning, ikke ulik den norske. Været var fint, noe som ikke er en selvfølge i Nord-Norge, og det ble gjort en stor innsats for å samle opp oljen, påpeker forskningsdirektøren.

Risikoen i Lofoten og Vesterålen kan kanskje minskes ved teknologiutvikling, ved å håndtere en større del av operasjonene fra land, og ved å la være å bore om høsten og vinteren. Men i dag fraråder Havforskningsinstituttet oljeleting i området.

- Kan aldri skje
Statoils nordområdedirektør Hege Norheim avviser at West Atlas-utslippet kunne ha skjedd i Lofoten og Vesterålen.

- Dette har vi hørt fra Havforskningsinstituttet før. Den risikoen som de peker på er ikke til stede. Det er ikke lov å bore i gyteperioden, så det er ikke en problemstilling. For øvrig er det satt i gang en prosess fra Miljøverndepartementets side hvor flere fagmiljøer skal gi sit syn på risikoen forøvrig, og det vet vi er annerledes enn Havforskningsinstituttets syn. Det setter vi pris på og ser fram til, sier hun til Dagbladet.

SVØMMER I OLJESØL: WWF har fotografert dyr som oppholdt seg i de forurensede områdene. Foto: WWF.
SVØMMER I OLJESØL: WWF har fotografert dyr som oppholdt seg i de forurensede områdene. Foto: WWF. Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer