Satser: Widerøe ønsker å utfordre Avinors om elektrifisert innenriksluftfart innen 2040. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Satser: Widerøe ønsker å utfordre Avinors om elektrifisert innenriksluftfart innen 2040. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Widerøe fremskynder el-satsingen

- Hele flåten kan være elfly før 2030, sier konsernsjef Stein Nilsen.

(Finansavisen.no): - Om flyet går på strøm, hydrogen eller er hybridbasert er for tidlig å si. Grønn teknologi på kortbane er mulig, og det innen 2025, sier konsernsjef Stein Nilsen i Widerøe, ifølge avisen.

Konsernsjefen tror langdistansefly med elmotorer vil dra ut i tid, men er selv optimistisk til å sette elfly i drift i eget kortbanenett.

- Med korte turer vil det være mulig med elfly. Miljøaspektet er naturligvis ekstremt viktig, men det vil også redusere driftskostnadene våre, sier han.

Nilsen ønsker å utfordre Avinors om elektrifisert innenriksluftfart innen 2040:

- Hele flåten kan være elfly før 2030, sier han til Finansavisen.

Ekstra forsiktig

Widerøes 2018-regnskap er delvis kjent gjennom Torghatten-konsernets regnskaper som ble kjent for to uker siden. Med sine 2018-tall ferdig revidert kan Nilsen opplyse om at drivstoffkostnadene i fjor rundet en halv milliard kroner.

Gjennom året gjorde selskapet sikringer mot både stigende drivstoffpriser og valuta.

Ved inngangen til 2019 var rundt halvparten av drivstofforbruket sikret, samt 25 prosent av drivstoffet for 2020.

- Vi er ekstra forsiktig når det kommer til innslaget av IMO-reguleringene i 2020. Dette kan sette press på kapasiteten til raffineriene, som igjen kan gi høyere priser, sier konsernsjefen til avisen.

Likevel er det avgifter til Avinor, samt miljø- og passasjeravgift til staten, som spiser mye av kaken. Regningen i 2018 kom på 1,15 milliarder kroner.

- Dette er mye penger, og svekker økonomien på mange ruter, konstaterer Nilsen.

Konsernet hadde en omsetning på 4,7 milliarder kroner i 2018, med et driftsresultat på 116 millioner. Årsresultat etter skatt ble marginale 38,8 millioner kroner.

Lave marginer

Etter 2016, da passasjeravgiften ble innført, har Widerøe kuttet i rutenettet hvert år. Det har spesielt gått ut over den viktige kollektivtrafikken i distriktene på Vestlandet og i Nord-Norge.

Samtidig har både CO2-avgiften og merverdiavgiften økt. Det har satt et ytterligere press på lønnsomheten.

- Vi er i en bransje med små marginer, der de siste 2–3 passasjerene ofte avgjør om ruten blir lønnsom eller ei. På korte ruter blir billettene for dyre på grunn av avgifter, som resulterer i mindre folk på flyene. Til slutt ender vi opp med ulønnsomme ruter, og blir tvunget til å legge ned enkelte ruter.

- Det knytter seg stor spenning til hva Samferdselsdepartementet kommer med i år. Forslagene det snakkes om er bunnfradrag i avgiftssystemet og endringer i underveisavgiften, som vil styrke lønnsomheten. Det er vi positive til, sier han til Finansavisen.

Flyparken til Widerøe teller nå 44 fly, hvorav 41 av disse er Bombardier Dash-8, i forskjellige størrelser.

Selskapet opererte 96 prosent av planlagte ruter i 2018, et tall ledelsen er misfornøyd med. Målsetningen er regularitet på 97 prosent.

Andre økonominyheter:
I verste fall kan Myrseths børsrakett bli lagt ned
Suksessår for toppsjefen - fikk 3,8 millioner i bonus