Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Wiesenthal-senter med hard kritikk av Norge

Det velrenommerte Simon Wiesenthal-senteret retter i en rapport hard kritikk mot Norge for ikke å etterforske eller rettsforfølge nazistiske krigsforbrytere fra annen verdenskrig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I senterets årsrapport for 1. april 2002 til 31. mars 2003 plasseres Norge i gruppe F, blant de land som representerer «total mangel» på etterforskning og rettsforfølgelse.

De andre landene som har havnet i denne gruppa er Sverige, Syria og Colombia. Rapportens definerer de fire landene slik: «De landene som i prinsippet nekter å etterforske og enda mindre tiltale personer mistenkt for å være nazistiske krigsforbrytere, tross klare bevis for at slike individer oppholdt seg innenfor landets grenser.»

Foreldet

Ifølge lederen for Simon Wiesenthal-senteret i Jerusalem, er det den norske foreldelsesfristen for krigsforbrytelser som gjør at Norge kommer i kategorien land som prinsipielt «nekter å etterforske» nazistiske krigsforbrytelser.

- I henhold til svaret fra norske myndigheter er det en foreldelsesfrist for nazistiske krigsforbrytelser i Norge, som i Sverige, som hindrer etterforskning og eventuelt tiltale av slike forbrytere i Norge. Derfor ble Norge plassert i kategori F, sier Efraim Zuroff, leder for Wiesenthal-senteret i Jerusalem. Han har skrevet rapporten.

I en redegjørelse fra riksadvokat Tor-Aksel Busch i fjor ble Wiesenthal-senteret orientert om at norsk straffelov har en foreldelsesfrist på 25 år for forbrytelser som kan straffes med inntil 21 års fengsel, lovens strengeste straff. Foreldelsesfristen gjelder således alle forbrytelser som faller innenfor den kategorien og er ikke spesiell for nazistiske krigsforbrytelser. Busch viser også i år til samme bestemmelse.

Østerrike verst

Østerrike, som i rapporten formelt plasseres i en bedre kategori enn Norge, pekes ut som det landet som har gjort absolutt minst for å rettsforfølge nazistiske krigsforbrytere fra annen verdenskrig.

En rekke personer som man vet begikk krigsforbrytelser, er gått fri i Østerrike, blant annet på grunn av legeerklæringer om at de er for syke eller svake til å tåle en rettssak. USA og Tyskland er de to landene som kommer best ut i rapporten.

- Nedprioritert

Professor i kriminologi Per Ole Johansen ved Universitetet i Oslo har i lang tid interessert seg for det norske rettsoppgjøret etter annen verdenskrig og jødenes skjebne. Han er ikke overrasket over konklusjonene i Wiesenthal-senterets rapport.

- Ikke-nazistiske nordmenns medvirkning til jødeforfølgelsene ble nedprioritert fra dag én i Norge etter krigen, sier han, og det skyldtes ikke at man ikke hadde noen å interessere seg for.

- Det fantes helt klart personer man kunne ha sett på, både på 1980-tallet og delvis på 1990-tallet, hvis det hadde vært interesse for det.

Han peker på at tyske offiserer på 1960-tallet ble tiltalt i Tyskland for overgrep mot jøder i Norge under krigen, med norske vitner i rettssakene, uten at det utløste etterforskning i Norge.

- Det er et interessant skille mellom ulike europeiske land, sier han forsiktig om forskjellen i rettspraksis i forfølgelse av nazistiske krigsforbrytelser.

- Frankrike har hatt rettssaker helt opp til vår tid. Her til lands har spørsmålet vært ute av syne i lang tid.

(NTB-Kjell Arild Nilsen)

VETERAN: Den verdenskjente nazijegeren Simon Wiesenthal kunngjorde i april at han avslutter over 50 års leting etter krigsforbrytere fra 2. verdenskrig.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media