Willy Brandts sønn tar bladet fra munnen

- Bare tanken på at far skulle leke med meg, forekom meg komisk. Vi utviklet aldri et normalt far og sønn-forhold, forteller Matthias Brandt (38) om sin far - statsmannen, partilederen og fredsprisvinneren Willy Brandt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Matthias, som er en kjent skuespiller, forteller for første gang om forholdet til faren i intervjuer med den tyske fjernsynssenderen ARD og avisa Die Welt.

Intervjuene etterlater inntrykket av en far som nok var tolerant mot sine barn, men som i praksis aldri var til stede i familien, opptatt som han var av politikk døgnet rundt.

- Beundrer innsatsen

Faren var overborgermester i Vest-Berlin da Matthias kom til verden som den yngste av Hamar-jenta Rut og Willy Brandts tre sønner. Åtte år seinere ble han statsminister. Brødrene Lars og Peter er henholdsvis 10 og 13 år eldre. Lars er maler, Peter historiker.

- Allerede som lite barn lærte jeg meg å skille mellom fars roller, den offentlige og den private Willy Brandt, sier Matthias. Han beundrer den offentlige Brandt for hans innsats:

Måtte slåss

- At far som 19-åring flyktet til Norge og deretter fant kraft til å yte motstand mot nazismen, var en utrolig livsprestasjon.

Om familiefaren Willy Brandt er Matthias forbeholden. Han forteller om slagsmål i skoledagene i Berlin og om hvor problematisk det hele tida var å bli oppfattet som sønn av den berømte, og på det tidspunkt politisk omstridte, faren.

- Han var ingen streng far. Han var storsinnet og forsøkte aldri å påvirke mine beslutninger. Men at han ikke blandet seg inn, var også et uttrykk for at vår tilknytning ikke var så nær.

Politikeren Brandt protesterte ikke da Matthias satset på en karriere ved scenen.

- Heller ikke min mor la hindringer i veien, men hun var nok mer skeptisk. Hun kunne vanskelig forestille seg at jeg, som var så innadvendt, skulle kunne stå på scenen foran tusen tilskuere, forteller Matthias.

- Fryktelig opplevelse

Bare én eneste gang kom Willy Brandt i teatret for å se sin sønn.

- Denne ene gangen var en fryktelig opplevelse. Han satt i losjen og hele publikum satt med øynene stivt rettet i den retningen under hele forestillingen. Så det beste var vel at han ikke gjentok besøket.

Eldstesønnen Peter fortalte Dagbladet nylig at faren var det han kalte «overveldende fraværende».

- Dette var selvfølgelig en årsak til mitt opprør. Da jeg engasjerte meg i studentopprøret i 1968, skrev jeg et brev til ham der jeg forklarte at jeg brøt med ham, men hvor jeg også forsikret at jeg aldri ville skade ham.

Far snakket aldri de unge etter munnen. Men han var aldri autoritær. Han respekterte andres meninger. Han ble nok også påvirket av begivenhetene for eksempel i Frankrike og tok sine synspunkter opp i det sosialdemokratiske partiet, understreker Peter.

Etter at Willy Brandt skilte seg fra Rut i 1980, ble kontakten mellom far og sønner enda mer redusert.

- Jeg var ikke overrasket over skilsmissen. Han var jo borte allerede. Så lenge jeg bodde i Bonn, så vi hverandre en gang i måneden. Seinere ble det ett eller to møter i året.

- Siste gang jeg så ham var i hans hjem, en uke før han døde i 1992. Jeg tenker i dag på ham uten å ha følelsen av noe uoppgjort mellom oss.