Wonderboy?

Helge Lund dynamisk hoppende over skrivebordet med et halvsmil om munnen er bildet som har ledsaget lederskiftet på Forus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helge Lund

gjorde et interessant valg da han lot seg friste av Jannik Lindbæks tilbud om en overgang fra turbokapitalismen i Røkke-sfæren til delprivatiserte Statoil som er Norges lokale gigant i skjæringspunktet mellom stat og kapital.

Etter at han fikk jobben har han holdt en fornuftig og lovende lav profil på sine meninger om forholdet mellom bedrift og politikk. Foreløpig virker det som et signal om et brudd med linjen til hans to forgjengere, Olav Fjell og Inge K. Hansen. Etter introduksjonen av statsoljeselskapet på børsene her og i New York ble de to manisk opptatt av aksjemeklernes kortsiktige fortjenesteindikatorer. Direktøren i ethvert oljeselskap må være opptatt av fortjeneste, men Fjell og Hansen ble overfølsomme for signalene fra selskapets private eiere og tonedøve for signalene fra hovedeieren som er fellesskapet, eller altså staten.

Skandalen

rundt den stinkende Iran-kontrakten som felte Fjell og stilte Statoil på vent i mer enn ett år mens oljebransjen har utviklet seg dramatisk til et historisk høyt prisnivå, har naturlig nok fått mest spalteplass og oppmerksomhet. Større oppmerksomhet enn tilfellet har vært burde blitt rettet mot vikardirektør Inge K. Hansens og styreleder Jannik Lindbæks ignorering av oljestatsråd Einar Steensnæs' eiersignaler mot fusjonssamtaler med Hydro. Meningene til en folkevalgt Steensnæs talte ikke for dem, mens de var andektige lyttere til all slags mumbo-jumbo bare det kom fra en Hegnar, Hagen, Røkke eller Reitan.

Det er grunn

til å tro at Helge Lund er i besittelse av en mer utviklet musikalitet. Det kan vel også tenkes at Hydro er mindre interessert i å drøfte fusjon nå. Med Helge Lund på plass på Forus er det ikke selvsagt at lillebror Hydros Eivind Reiten vil bli sjef etter en fusjon med storebror Statoil, slik det var mens Inge K. Hansen drev fusjonssamtaler bak hovedeierens rygg.

Samme dag som Lund holdt sin første presselunsj i anledning åpningen av oljemessa i Stavanger, rykket Statoils første sjef, Arve Johnsen, ut med sin oppfordring både til Lund og Reiten om å tenke i større dimensjoner enn aksjemekleres døgnindikatorer. Johnsen ønsker seg sjefer som er deltakere i samfunnsbyggingen. De forvalter store verdier på vegne av fellesskapet, og plikter å levere for framtida, ikke bare for børsen i dag.

Slike tanker

blir jevnlig gjort narr av på lederplass i Dagens Næringsliv som aldri stiller spørsmål når eiermakt utøves av individer som Hagen, Sveaas eller Olsen. Altså Fred. Olsen. Han eier avisa og er Norges fremste tilhenger av Kondratjevs spekulative teori om kapitalismens lange bølger. Der i gården og andre gårder der rovdyrkapitalismen tilbes fra knestående, er det bare galt når eiermakt utøves av staten.

De nærmeste månedene vil vise om Helge Lund er en av kjappdirektørene som Aftenposten-kollega Alf Ole Ask skriver om i sin nye debattbok om statlig eierskap, eller har slike dimensjoner og visjoner som Arve Johnsen etterlyser i forvaltningen og driften av de to store norske oljeselskapene. I dette perspektivet vil Lunds ledelse av det videre arbeidet med Statoils strategi i nordområdene gi viktige signaler om hvilke seilingsmerker han tenker å styre selskapet etter. Idet Lund setter seg i sjefsstolen på Forus har Hydro sikret seg et bedre fotfeste i nord enn Statoil ved å bli den foretrukne samarbeidspartner i utviklingen av det kjempestore russiske gassfeltet 50 mil ut i Barentshavet som kan bli lønnsomt fordi USA i framtida vil ha flere sikre leverandører av naturgass utenfor Midtøsten. Gårsdagens presselunsj i Stavanger lover godt. Den brukte Lund til å framheve Barentshavets betydning.

Helge Lund

dynamisk hoppende over skrivebordet med et halvsmil om munnen er bildet som har ledsaget lederskiftet på Forus. Portretter og profiler har beskrevet ham som en wonderboy i næringslivet solid befestet i personlig maktnettverk med sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv og andre sentrale kullinger fra Handelshøyskolen i Bergen. Forhåpentligvis er avhoppet fra Røkke-karusellen et signal om at Lund har to i seg til å bli noe mer og noe annet enn wonderboy. Tok han steget fra wonderboy til samfunnsstrateg?