WTO-kritikk som bestilt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kritikken fra generaldirektøren i handelsorganisasjonen WTO, Pascal Lamy, på NHOs årskonferanse torsdag, kom ikke overraskende. Den virket i stedet som bestilt på en konferanse om globaliseringens utfordringer. Alle tilstedeværende visste at generaldirektørens oppgave er å lose den kompliserte Doha-runden om en friere verdenshandel fram til et resultat. Selv om alle medlemslandene har et ønske om å få i havn en avtale, står sterke interesser mot hverandre. De fattige landene har sine krav og ønsker, USA har sine, EU, Brasil, Japan og Norge har sine. Og i forhandlinger kjemper alle for sitt. Norges interesser er like legitime som andre lands. En avtale må derfor bygge på at alle parter har gitt noe og fått lov til å skjerme noe, eventuelt fått tid til å områ seg.

Men som et ledd i WTOs bestrebelser på å myke opp partenes posisjoner, var Lamys innlegg godt og effektfullt. Vi skulle gjerne sett en engasjert Sp-leder Åslaug Haga på norsk-engelsk i heftig argumentasjon med Lamy på fransk-engelsk, men det ble vi snytt for, både den innsikt en slik debatt ville gitt og den underholdningsverdi den kunne hatt. I stedet fikk Lamy stå på podiet alene og svinge tuktens ris over vårt grådige land.

Under en konferanse om globaliseringens utfordringer var det selvsagt riktig å minne om at Norge har fått i pose og sekk gjennom de siste års utvikling. Faktisk er Norge i en vinn-vinn-situasjon på verdensmarkedene. Norge eksporterer råvarer til stigende priser og importerer forbruksvarer til synkende priser, Slik sett burde vi ha råd til å gi noe i jordbruksforhandlingene som kan bidra til at forhandlingene lykkes, var Lamys resonnement. Og hvis Norge ikke bidrar til at forhandlingene lykkes, spørs det om vi vil bevare vårt ry som et land som har en god balanse i synet på effektiv handel og sosial rettferdighet, lød hans advarsel.

Vi er overbevist om at utenriksminister Jonas Gahr Støre for lengst har Lamys resonnement under huden. Men kanskje trengte han denne refsen i full offentlighet for å presse sin regjeringspartner Terje Riis-Johansen til litt større innrømmelser foran de forestående forhandlingene.