Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset:

Wuhan-tabben

Kinas nasjonale varslingssystem skulle plukket opp epidemien som spredde seg i Wuhan. I stedet har mer enn 630 000 blitt smittet fordelt på 203 land.

BLE IKKE VARSLET: Det lokale hierarkiet førte til at det nasjonale varslingssystemet for smittsomme sykdommer ikke ble benyttet etter reglene da coronaviruset først ble oppdaget i Wuhan i desember. Foto: NTB Scanpix
BLE IKKE VARSLET: Det lokale hierarkiet førte til at det nasjonale varslingssystemet for smittsomme sykdommer ikke ble benyttet etter reglene da coronaviruset først ble oppdaget i Wuhan i desember. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Mens vestlige land nærmest er blitt tatt fullstendig på senga av den pågående coronapandemien, var Kina, landet hvor utbruddet først oppsto i slutten av desember, langt bedre rustet for å oppdage en gryende epidemi blant sin befolkning på nesten 1,4 milliarder mennesker.

Da de nasjonale alarmklokkene skulle ha varslet om en ny smittsom sykdom i midten av desember 2019, var det likevel noe som gikk alvorlig galt.

Smittevarslingssystem

I slutten av 2002 ble provinsen Guangdong i Sør-Kina rammet av et ukjent, men dødelig virus.

Kinesiske myndigheter informerte ikke Verdens helseorganisasjon (WHO) om viruset, og først i februar 2003 ble det klart at det dreide seg om en alvorlig virusepidemi som siden fikk navnet SARS.

Flere hevdet at kinesiske myndigheter var i fornektelse og skjulte SARS' eksistens - ikke bare for omverdenen, men også for sin egen befolkning. Blant annet hevdet Thomas Abraham, forfatter av boka «Pesten i det tjueførste århundre: Historien om SARS», at aviser fikk forbud mot å rapportere om sykdommen.

Før epidemien ble erklært over av WHO i juli 2003, hadde viruset spredt seg til 37 land og smittet mer enn 8000 mennesker. Offisielle tall viser at SARS totalt sett tok 774 liv på verdensbasis, ifølge FHI.

Den manglende responsen på SARS-viruset, førte til at kinesiske myndigheter måtte unnskylde for at de ikke gjorde en bedre jobb med å informere om den dødelige sykdommen som spredte seg.

- I dag unnskylder vi til alle, sa Li Liming, direktør ved det kinesiske senteret for sykdomskontroll 4. april 2003.

Og det så ut til at landet hadde lært. Som følge av SARS-epidemien i 2002 skapte nemlig Kina et omfattende varslingssystem for smittsomme sykdommer.

Varslingssystemet er rigget slik at sykehusene effektivt kan registrere helsedetaljer fra sine pasienter med alt fra kjente sykdommer som kolera og tuberkulose, til nye virussykdommer som på dette tidspunktet er vanskelig for legene å diagnostisere.

Slik kan landet raskt avdekke smittsomme sykdommer før det forårsaker en epidemi.

Likevel fungerte ikke systemet etter intensjonen da det i midten av desember 2019 ble oppdaget tilfeller av det SARS-liknende coronaviruset som siden fikk navnet SARS CoV-2.

Forklaringen ligger i at de lokale helsemyndighetene i millionbyen Wuhan la lokk på situasjonen, skriver New York Times.

UIMPONERT: Visepresident i Røde Kors Kina, Sun Shuopeng, er ikke imponert med hvordan Milano har håndtert virusspredningen. Video: AP. Vis mer

Granskes

Det kinesiske varslingssystemet skal være både raskt og grundig, men ikke minst - uten mulighet for at noen kan blande seg inn i informasjonen som blir delt.

Meldingene vil automatisk og øyeblikkelig varsle de nasjonale ekspertene i Chinese Center for Disease Control and Prevention i Beijing, som er topptrente i å oppdage et smittsomt utbrudd før det rekker å spre seg i befolkningen.

Mens resten av verden nå kjemper en beinhard kamp mot coronaviruset, har kinesiske myndigheter fått utbruddet under kontroll og har gradvis begynt å lette på restriksjonene. Det gir tid og rom for gransking om hva som skjedde i Wuhan i de skjebnesvangre desemberdagene.

New York Times har samlet en rekke intervjuer med lokalt helsepersonell i Kina, samt kinesiske professorer i USA. Alt peker på at problemet lå lokalt i Wuhan.

Intervjuene tyder på at ekspertene, i form av leger og andre offentlige helseansatte, kviet seg for å utfordre det lokale samfunnshierarkiet.

Sykehusene utsatte rapporteringen, tilsynelatende for å unngå å overraske og ydmyke lokale politikere, skriver avisa.

- Holdt tilbake informasjon

Sykehusenes vegring ser heller ikke ut til å være ubegrunnet.

I stedet for at det var leger og andre eksperter som avgjorde hvilken informasjon som etter hvert ble sendt til hovedstaden gjennom det nasjonale varslingssenteret, var det de lokale myndighetene i millionbyen som sto bak varslingskriteriene.

Sykehusene i regionen ble blant annet bedt om bare å inkludere pasienter som hadde en kjent sammenfatning med den opprinnelige smittekilden, de mye omtalte markedene. Legene måtte også få bekreftet sine smittetilfeller av byråkrater før de kunne rapporteres videre. Det gjorde at bare et mindre antall av smittetilfellene slapp gjennom.

- I henhold til reglementet skulle dette naturligvis ha blitt rapportert om, skal den pensjonerte helsearbeideren Yang Gonghuan, som var involvert i opprettelsen av varslingssystemet, ha uttalt i et ferskt intervju, ifølge New York Times.

- De lokale helsemyndighetene gjorde helt klart et valg om ikke å bruke varslingssystemet. Det er tydelig at de forsøkte å løse problemet innad i provinsen, sier professor Dalí Yang til avisa. Han er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Chicago, og er spesialist på politiske utforminger i Kina.

Alt tyder på at de lokale myndighetene vegret seg for å gi dårlige nyheter til nasjonalt hold, og holdt i stedet tilbake informasjon om tilfellene, skriver New York Times. Dette gjorde at Beijing ble holdt i mørket, noe som igjen forsinket den nasjonale responsen på epidemien.

- Lederne i Wuhan ser ut til å ha trodd at dette utbruddet ville fortone seg som en fugleinfluensa, altså lokalt og relativt kortvarig, sier virologen Shao Yiming til det kinesiske magasinet Caixin, ifølge avisa.

- 95 prosent kunne vært unngått

De nasjonale helsemyndighetene ble først oppmerksomme på situasjonen i Wuhan etter at varslere lekket to interne dokumenter på nettet. Der sto det blant annet at byen hadde registrert 25 tilfeller innen 30. desember, og at de første tilfellene var registrert allerede 12. desember.

COVID-19: Coronaviruset er til nå oftest blitt vist gjennom illustrasjoner. Nye mikroskopbilder viser hvordan viruset egentlig ser ut. Video: Faktisk.no Vis mer

Selv etter at de nasjonale myndighetene ble involvert i situasjonen, satte lokale myndigheter et smalt kriterium for bekreftede smittede og unnlot med det informasjon som kunne ha gitt tegn på at viruset også spredde seg blant mennesker.

Først 9. januar gikk WHO ut og orienterte om det influensaliknende viruset som var oppdaget i Wuhan i Kina. Siden har WHO kategorisert utbruddet som en pandemi, og 30 mars viser organisasjonens egne tall at så mange som 630 000 blitt smittet på verdensbasis, fordelt på 203 land. Over 30 000 er døde Covid-19, sykdommen viruset forårsaker.

En fersk studie, hvor en ekspert fra Wuhans eget senter for sykdomskontroll og begrensing er blant forfatterne, har vist at en offensiv handling ei uke tidligere, kunne begrenset smittetilfellene i Wuhan med så mye som to tredjedeler.

En annen fersk studie anslår at dersom Kina hadde gått inn for å kontrollere spredningen tre uker tidligere, kunne 95 prosent av smittetilfellene i landet vært unngått.

- Jeg angrer på at jeg ikke skrek av full hals den gangen. Jeg har ofte tenkt på hva som kunne ha skjedd om jeg kunne skru tilbake tida, har legen Ai Fen ved sykehuset Wuhan Central Hospital, uttalt til et kinesisk magasin, ifølge New York Times.

De lokale myndighetene har også fått skylda av sentralt hold i Kina, blant annet for å ha sensurert de lokale legene i Wuhan-regionen som forsøkte å varsle fra om tilfellene.

FØR OG ETTER: Slik ser kinesiske byer vanligvis ut på denne tiden av året, men nå har noe skjedd. Video: CNN. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet TV Vis mer

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!