.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

WWF tapte mot staten i ulve-striden

Må dekke over 450 000 kroner i sakskostnader.

WWF gikk i fjor til søksmål mot staten ved klima og miljøverndepartementet.

De mener den norske ulvejakta er i strid med både Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

Saken ble ført i Oslo tingrett 24. – 27. april og i dag falt dommen.

Det ble en knusende seier til staten som frikjennes og får rettens medhold på alle punkter.

Ifølge påstanden fra WWF ble det for sesongen 2017-2017 gitt tillatelse til å skyte så mange ulver at dette truer bestandens overlevelse. De ble imidlertid ikke hørt av retten på dette.

- Skuffet og overrasket

- Vi er skuffet, og litt overrasket, sier leder i WWF Bård Vegard Solhjell til Dagbladet.

- I vinter har Norge skutt flere ulv enn noe annet år så lenge vi har hatt Naturmangfoldloven. Det mener vi har skjedd på et for dårlig grunnlag. Jeg frykter at terskelen for å skute ulv kan bli enda lavere og at antall ulv reduseres fra dagens nivå, der det allerede er kritisk truet, sier han.

I rettssaken, som i ulvedebatten for øvrig, har miljøvernere stått mot landbruks- og skogbruksinteresser.

Der WWF har fått støtte fra Naturvernforbundet, NOAH og Foreningen Våre Rovdyr har staten fått inn Utmarkskommunenes sammenslutning, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund og Norskog som partshjelpere under rettssaken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saksomkostninger

I den ferske dommen pålegges WWF å betale saksomkostninger for både staten, Utmarkskommunenes sammenslutning, Norges Skogeierforbund og Norskog, tilsammen 454 430 kroner.

Organisasjonen har ikke bestemt seg for om de vil anke.

- Det må vi se nærmere på. Vi må først lese dommen grundig, sier Solhjell .

Svensknorsk stamme

Mens WWF har argumentert for at en må legge en bærkraftig norsk ulvestamme til grunn for fellinger i Norge, slår retten fast at en må ta utgangspunkt i en felles svensk-norsk stamme.

Tingretten støtter også statens syn om at det er en offentlig interesse av vesentlig betydning å sikre at det i liten grad forekommer ulv utenfor ulvesonen.

- Ulv er totalfredet i Norge. Norge har et selvstendig ansvar for å verne den felles sør-skandinaviske ulvebestanden. Det er imidlertid andre viktige samfunnsinteresser som skal ivaretas og som skal avveies mot vern av rovvilt, skriver retten i sin vurdering.

- En belastning for lokalbefolkningen

Retten finner det også «overveiende sannsynlig at folk opplever ulven som en belastning, og at dette er et av flere hensyn som kan tilleggs vekt».

Retten mener videre at «hensynet til forutsigbarhet, konfliktdemping og tillit til forvaltningen må være legitime hensyn å tillegge vekt».

- Vi er veldig godt fornøyd med at retten ga staten medhold. Et viktig poeng i dette er at vi mener at Stortingets vilje må følges opp. VI kan ikke ha disse stadige omkampene for eller mot, sier Hanne Alstrup Velure i Utmarkskommunenes sammenslutning til Dagbladet.

Hun viser til at den norske ulvepolitikken skal ta flere hensyn.

- Vi må kunne ha den tosidigheten det er lagt opp til, der vi både bidrar til at ulvebestanden opprettholdes men også har levelige kår for lokalbefolkningen. Det har vi ikke mange steder i dag, og det virker som det er både mangel på kunnskap og evne til å sette seg inn i dette for mange som ikke bor i disse områdene, sier hun.