Yachten i Viareggio

I dag er det fest i Viareggio i Italia. 1000 gjester feirer at Kjell Inge Røkke har latt guttedrømmen gå i oppfyllelse. Han skal overta et luksusskip til en halv milliard kroner. Ingen har maken, og ingen i vårt land har gjort noe tilsvarende. Som riking er Kjell Inge Røkke noe for seg selv, og yachten er et symbol på det systemet som har skapt ham.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med Kjell Inge Røkke går moderne liberalisert markedsøkonomi og eksklusiv underholdning opp i en høyere enhet. Nylig har han gjennomført et raid mot Norges mest tradisjonsrike industriselskap. Verken stat, fagbevegelse eller andre tunge aktører i markedet løftet egentlig en finger for å hindre det. Han fikk det rett nok ikke helt til, men kommer nok i land slik at han kan begynne å hoppe i Akers pengebinge. Det har jo vært planen helt siden han overtok majoriteten i selskapet for fem år siden. I seg selv er det han gjør med Aker et naturlig ledd i den moderne liberaliserte økonomi. De som har pengene, gjør stort sett som de vil, ut fra den tankegang at de forvalter pengene på den beste måte når de ikke underlegges for mye kontroll og restriksjoner. De får på mystisk vis fram «de riktige verdier».

  • Nå i helga ser vi den andre siden av denne kapitalismen: Han er også en del av den globaliserte underholdningsindustrien der skillet mellom offentlig og privat utviskes. Yachten han nå overtar, er bygd for å vises fram, akkurat som han har bygd en hytte som trosser alle krav til stil: Den overgår det meste i størrelse og antall toaletter, og ser ut som om den er tegnet av Kittelsen for en nyutgivelse av norske folkeeventyr. Han er fast gjest på Molde Stadion. Han flyr sammen med statsministeren og er på god fot med LO-sjefen. Han treffes på premierer og båtrace. Han har iøynefallende biler og opererer innenfor et eget ekteskapsmarked der både bryllup og skilsmisse inngås i firefarget trykk på glanset papir.
  • Røkke selv sier at han er lei den oppmerksomheten hans forretninger og livsstil avstedkommer. Han vil derfor ta Aker RGI av børs og krever stor diskresjon om sitt privatliv. Men samtidig innbyr hans handlinger innenfor så vel den økonomiske virkelighet som underholdningssiden til kontinuerlig registrering i mediene. Og på mediemarkedet greier han å regissere seg selv: Han får NRK til å stå som mikrofonstativ. Jeg er sikker på at hele gutteklubben Grei må si: Hvordan får du det til, Kjell Inge?
  • Han får det naturligvis til fordi han i ekstrem grad treffer tidsånden. Vi i mediene blendes av hans suksess på underholdningsmarkedet, og greier ikke å se ham skikkelig i kortene på det økonomiske. Hvis dette svekker det kritiske søkelyset mot det han gjør med arbeidsplassene og andre bidrag til fellesskapet, er det naturligvis ikke bra. Men i en viss forstand har han et godt argument: «Jeg har selv tjent milliardene mine med hardt arbeid, først i fiskebåten, seinere som forretningsmann. Jeg gjør som jeg vil med mine penger. Hvis jeg vil bruke dem på karameller, så er det noe ingen andre har noe med.»
  • Og slik er jo den liberaliserte kapitalismen. Mens de første etterkrigsårene hadde en balanse mellom den kapitalistiske logikk og dens institusjoner på den ene siden, og det maktutreder Øyvind Østerud kaller «samfunnspaktliberalismen» på den annen, er denne likevekten forrykket i den førstes favør. Regjeringene har gitt fra seg styring, og aktørene er høyt hevet over klassisk samfunnsansvar. Det er dette Kjell Inge Røkke egentlig handler om.
  • Men det er også vår frihet å synes dette er dumt. For hvis de rike handler slik lenge, vil systemet simpelthen før eller siden tape legitimitet. Systemet skaper sine egne store skadevirkninger i form av sosial uro, etnisk strid og vold fordi samfunnspakten er brutt. Slik gjør antakelig Røkke de rike en bjørnetjeneste når han turer fram som han gjør.
  • Ethvert samfunnssystem må ha en grunnleggende godkjennelse fra borgerne. Hvis ikke gjør de opprør og vil ha noe annet. Røkke og hans ideologiske brødre på finansmarkedene hevder at de har en spesiell evne til å få fram de riktige verdiene i økonomien, hva nå det måtte bety. Men hvis det som resultat skaper utrygghet blant folk, hjelper det ikke at det er bra for økonomien. Vi har jo hatt en slik situasjon tidligere, nemlig fram mot 1. verdenskrig og den etterfølgende krisen. Vi vet hva det førte til av ekstreme ideologier og kriger. Demonene er nok i ro, men ikke utryddet.