SPLITTES: Yalda og moren skal sendes til Moldova, mens faren Abdul skal returneres til Afghanistan. Foto: Ola Aasheim/Nordlys.
SPLITTES: Yalda og moren skal sendes til Moldova, mens faren Abdul skal returneres til Afghanistan. Foto: Ola Aasheim/Nordlys.Vis mer

Yalda (9) blir skilt fra sin pappa

Ordfører, biskop og flere tusen innbyggere i Tromsø kjemper for at Yalda (9) og familien skal få bli i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Pappa sier han må reise bort. Han vet ikke om jeg kan se han igjen. Jeg vil ikke at pappaen min skal bort fra meg. Og jeg vil ikke reise bort fra han, sier Yalda og begynner å gråte.

Uten å vite det helt, er den lille jenta i sentrum for et politisk spill som har gjort mange mennesker engasjert og opprørt. Yalda prater kav Tromsø-dialekt og er godt integrert i lokalsamfunnet. Hun er født i Danmark i 2002 og har bodd i Norge siden hun var 3 år gammel. De siste årene i Tromsø.

- Æ veit at dem vil sende mæ ut av Norge og ta pappan min fra mæ. Æ veit bærre ikkje når, sier Yalda.

Problemet er at UDI har kommet frem til at ingen av forelderne hennes har gyldig grunn til å få politisk asyl i Norge. Og her starter det politiske engasjementet hos over 2000 Tromsøværinger som har skrevet under på et opprop om at familien må få bli.

- Det er en katastrofe!

Barns rettigheter Ordene kommer fra biskop Per Oskar Kjølaas i Nord-Hålogaland, som mener man i dette tilfellet må sette til side innvandringspolitiske hensyn til fordel for de mennskelige hendsyn - og barns rettigheter.

- Oppretholdes dette vedtaket går hele familien i oppløsning. Det er inhumant, særlig mot en 9-åring, sier biskopen.

Engasjementet for skjebenen til den lille familien er uvanlig sterkt etter at familien fikk brevet med det endelige avslaget på asylsøknaden. Yalda Bahadori og mamma Maria Gazul skal sendes til Moldova, mens pappa Abdul Djabar Fazedi Ahmad Bamadori skal sendes til Afghanistan.

Brev til statsministeren
Høyreordfører Jens Johan Hjort og biskop Per Oskar Kjølaas har skrevet et brev til statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo hvor de instendig ber om at saken blir behandlet på nytt.

- Vi skal være varsomme med å blande oss inn, men når et av mine forsvarsløse bybarn lider og har det vondt, da mener jeg at mitt ordførerverv gir meg mandat til å handle, sier Tromsø-ordføreren.

- Utlendingsnemnda har ikke møtt Yalda, ikke behandlet hennes sak separat, men i tilknytning til farens sak. I avgjørelsen fra UNE er det utførlig gjort rede for regelverket som i meget sterk grad fokuserer på «barnets beste» som retningsgivende for avgjørelsen. Jeg savner imidlertid en sammenheng mellom henvisningene til dette regelverk, og den konkrete anvendelse av dette overfor Yalda, sier Trosmø-ordføreren.

I brevet skriver biskop Kjølaas blant annet; "Det kan ikke herske noen tvil om at Yaldas beste er å få lov til å bli boende i Tromsø - byen hun etter flere års meget vellyket integrering regner som sin egen. Jeg har vanskelig for å se hvilke hensyn som skulle overskygge dette, med den konsekvens at hensynet til Yalda måtte vike".

Støttegruppa til familien har stilt opp hver lørdag på torget i Tromsø for å arbeide for at familien skal få bli i byen.

Opprørende og ubehagelig
- Det har blitt over 2000 underskrifter så langt. Folk i Tromsø opplever denne saken som opprørende og svært ubehagelig, sier Ronja Trolie i støttegruppa.

Tilbake sitter en knust familie med mange spørsmål og bare et ønske.

- Jeg ønsker at jeg skal få være sammen med mamma og pappa hele tiden. Her. I Tromsø, sier Yalda.

- Er du redd?

- Ja, jeg er redd for at politiet skal komme å hente pappa og sende han bort. At de skal sende meg og mamma til Moldova, og pappa til Afghanistan, sier Yalda.

Hver kveld familien skal legge seg for å sove blir Abdul sittende ved senga å vente til datteren Yalda og konen Maria har sovnet. Han sier det samme til sin kone hver kveld før de skal legge seg:

- Kanskje ser jeg dere for siste gang. Legg dere å sov dere, jeg vil bare sitte å se på dere. I morgen kommer kanskje politiet og dette kan være den siste kvelden jeg ser dere i mitt liv.

Maria Gazul forteller gråtkvalt om den lille familiens virkelighet. Om å være uønsket i et av verdens rikeste land - med tre enveisbilletter til en høyst usikker tilværelse i henholdvis Moldova og Afghanistan. Familien skal skilles - av den norske stat.

- Min mann er veldig fortvilt. Jeg har aldri sett han gråte før. Han gråt ikke når moren hans døde, ikke når faren døde eller broren hans ble drept. Nå gråter han mye og vet ikke hva han skal gjøre. Det er forferdelig, sier Maria.

Maria sier at de prøver å holde et høyt aktivitetsnivå slik at Yalda slipper å tenke for mye på hva som kommer til å skje med familien. Samtidig følte hun at de måtte forklare henne hva innholdet i brevet fra UDI gikk ut på. At de må reise. At Yalda må slutte på skolen og forlate alle vennene sine i Tromsø.

Ber aftenbønn
- Om kvelden ber hun i aftebønnen til gud om at pappa skal være sammen med oss og ikke bli hentet av politiet. Så begynner hun å gråte. Det er vanskelig å snakke om det, og det er vanskelig å la være og snakke om det. Hvordan skal man forklare til et barn at pappaen må reise til Afghanistan? Hvordan?, undrer Maria.

Utlendingsnemnda (UNE) konkluderer i sitt avslag til oppholdstillatelse at det ikke er så sterke menneskelige hensyn eller tilknytning til riket at tillatelse bør innvilges i henhold av utlendingslovens § 38.