Yngstemann gjør det dårligst

Mindre utdanning, lavere lønn og større sjanse for deltidsarbeid hvis du kom sist til verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De yngste i søskenflokken gjør det dårligere enn sine eldre søsken, viser ny forskning fra Norges Handelshøyskole (NHH). Det er en tendens til at barn fra store familier har mindre utdanning enn barn fra små familier.

Den rådende forklaringen har vært: Desto flere barn familien må fordele midlene på, desto mindre på hver.

Ikke størrelsen som teller

- Vår forskning viser at det ikke er familiestørrelsen som er avgjørende, men fødselsrekkefølgen, sier professor Kjell G. Salvanes ved Institutt for samfunnsøkonomi.

- Når fødselsrekkefølgen tas som forklaringsfaktor, forsvinner den negative effekten av å komme fra en stor familie. Barn nummer fire og fem har i gjennomsnitt ett år mindre utdannelse enn barn nummer en. Noe som er et veldig sterkt resultat, sier han.

Forskningen bygger på folketellingsdata og registerdata for foreldre som inkluderer store deler av den norske befolkningen fra 1912 til 1975.

Sistfødte oftere tenåringsmødre

Forskerteamet finner at førstefødte gjør det best uansett størrelsen på familien. De påfølgende barna gjør det så gradvis dårligere. Og det gjelder ikke bare utdanning - både lønnsnivå og sannsynligheten for å ha heltidsjobb synker i takt med nummeret barnet har i fødselsrekkefølgen.

VANSKELIG Å VÆRE LITEN: Den yngste i søskenflokken gjør det dårlig, viser forskning fra NHH. Foto: Scanpix
VANSKELIG Å VÆRE LITEN: Den yngste i søskenflokken gjør det dårlig, viser forskning fra NHH. Foto: Scanpix Vis mer

Det er vel etablert at tenåringsmødre gjør det dårligere i utdannings- og arbeidsmarkedet. Forskningen viser også at kvinner som er født sist, oftere blir tenåringsmødre enn sine førstefødte medsøstre.

Formidlingsevne er viktig

Hvorfor det er slik, har Salvanes og hans kolleger ikke forsket spesielt på i dette prosjektet, men han mener formidlingsevnen hos barna kan være viktig.

- En vanlig oppfatning har vært at de yngste barna lærer av de eldre. Men en kan også snu det på hodet og si at det er de eldre barna som lærer de yngre. De er dermed vant til å formidle kunnskap, og evnen til å formidle ser ut til være en avgjørende faktor for suksess senere i livet. Dette har støtte i sosialpsykologisk forskning, sier Salvanes.

Funnene får betydning for familiepolitikken.

- Hvis det var familiestørrelsen det kom an på, kunne man gi økt støtte til store familier i form av økt barnetrygd etc. Når det er rekkefølgen som er avgjørende, må man vurdere andre tiltak som for eksempel prioritert barnehageplass til de sistefødte barna. (©NTB)