Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Yngve lot Glad slippe billig

LO-leder Yngve Hågensen fikk sin etter- og videreutdanningsreform i boks seint i natt. Den ønsket han så sterkt at NHO-sjef Karl Glad slapp ytterst billig. Så billig at de fleste av oss får håpe på en snarlig fallende rente.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lettet og glad for løsning

- Jeg syns NHO er for tafatt, sa Yngve Hågensen på pressekonferansen like etter at partene hadde anbefalt riksmeklingsmannens forslag til løsning.

- Men vi er i en prosess. Vi kunne ikke avslutte med NHO nå. Mye avhenger også at om regjeringen og Stortinget får sitt på plass. Men neste år vil vi kunne legge på bordet det beste vi kan fnne på dette området, sa Hågensen.

Hjelp fra Bondevik

I realiteten var det statsminister Kjell Magne Bondevik som sikret at Hågensens reform nå ser dagens lys. Foreløpig har NHO bidratt mer med ord enn med penger.

Men ifølge riksmeklingsmann Reidar Websters skisse som begge parter godtok seint i natt, skal det neste år «avsettes en viss del av lønnsrammen i de fremtidige lønnoppgjør som skal brukes til å finansiere livsopphold for arbeidstagere som ønsker å ta utdanningspermisjon for å gjennomføre en yrkesrelatert utdanning».

Hågensen fikk på sin side gjennomslag for sitt krav om en viss lønnsøkning til lavtlønte og til likelønn. Om lag 50 overenskomstområder i lavtlønnsyrkene får kr 1,20 mer i timen fra 1. april, eller drøyt 2000 kroner i året, for folk med lønn under 218000 kroner.

Det som skulle bli kronen på Hågensens verk mangler fortsatt noe av glansen.

Lovforslag i vår

Men nå er alle arbeidstakere i det minste sikret rett til permisjon for å ta utdanning. Regjeringen har lovet som ett av sine bidrag til lønnsoppgjøret å fremme lovforslag allerede i vår om individuell rett til utdanningspermisjon.

Voksne, født før 1978, uten fullført grunnskole og videregående utdanning skal nå få en «ny sjanse». Regjeringen har lovet tilbud om videregående opplæring for denne gruppa allerede fra neste skoleår.

Men også folk med fagbrev eller høyere utdanning skal nå kunne ta seg studiepermisjon. Det er imidlertid ikke gitt at alle vil ha råd til det.

Riktignok vil regjeringen foreslå endringer i Lånekassas regler som er tilpasset voksne. Blant annet vil det bli mulig å få fulle ytelser selv om man har en viss inntekt. Det vil gjøre det lettere å kombinere arbeid og studier.

Dyr reform

Regjeringen har også lovet å bidra med 400 millioner kroner til et kompetanseutviklingsprogram. Denne summen forutsetter imidlertid moderate lønnsoppgjør også de to neste årene.

Til gjengjeld vil utdanningsreformen koste både staten, arbeidsgivere og arbeidstakere betydelige summer. Arntsen-utvalget, som forberedte årets lønnsoppgjør, har beregnet at kostnadene kan komme opp i 5,5 milliarder kroner årlig, mer enn det dobbelte av kontantstøtten.

Bare endringene i studielånsbetingelsene vil koste i overkant av 800 millioner kroner i året, dersom 25000 benytter seg av sin rett til utdanningsperm.

Arbeidsgiverne har forpliktet seg til å legge til rette for etter- og videreutdanning blant annet gjennom betalt fritid på visse betingelser.