Yngve vil slåss for kvinnene

PORSGRUNN (Dagbladet): LO-leder Yngve Hågensen vil i årets lønnsoppgjør slåss for kvinner og lavtlønte. Resten av kreftene vil han bruke på å sikre arbeidsplasser og på å få etterutdanningsreformen på plass. Folk med middels eller høyere lønn bør innstille seg på nulloppgjør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Null-linja vil være Hågensens bidrag til å lette krisestemningen som i løpet av kort tid har bredt seg i norsk næringsliv. På et industrisamråd med stortingsrepresentanter, LO-tillitsvalgte og bedriftsledere i Porsgrunn i går dreide alt seg om industribedriftenes rammevilkår. Sjokktall og nedbemanningsplaner fra Hydro har hatt sin virkning.

Ingen som tok ordet i den to timer lange debatten tok ordet lønn i sin munn, verken som krav eller virkemiddel. I fjor på denne tida ble det ikke snakket om annet.

Toårig avtale

Bare lavtlønte og kvinnedominerte yrkesgrupper kan gjøre seg forhåpninger om et lite lønnstillegg. Dem har LO forpliktet seg til å prioritere ved lønnsjusteringen i år. Det gjorde Hågensen klart overfor Dagbladet etter samrådet.

Når det gjelder alle andre som nøt godt av fjorårets gedigne lønnsfest, viser Hågensen til at hovedtariffavtalen som ble inngått i fjor, er toårig og gjelder fram til år 2000.

- Nå skal vi på bakgrunn av prisutviklingen og tallene fra i fjor se hva vi trenger i 1999. Med stort overheng fra fjorårets lønnsoppgjør er det ikke snakk om mye. Da bruker vi heller sjansen til å få på plass etter- og videreutdanningsreformen, sier Hågensen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Null for de fleste

Hågensen svarer bekreftende på at dette i praksis betyr null i lønnstillegg til folk med middels inntekt.

LO setter dermed alle kluter til for å lette kostnadspresset i norsk næringsliv. Men framfor alt tror han et edruelig lønnsår er den beste medisinen for å få ned renta.

- Hvis vi oppfører oss ordentlig ved tariffoppgjøret, så greier vi det. Da blir det ikke noen kostnadsøkning for bedriftene. Dermed vil de forbedre sin inntjeningsevne og konkurranseevne, og renta vil gå ned.

LO-lederen mener det er helt avgjørende at norsk industri «kommer nærmere våre konkurrenter i kostnadsutvikling».

Noen svartmaler

- Det gjelder ikke bare lønninger, men også avgifter og andre rammevilkår. Over tid kan vi ikke leve med en konkurranseevne som er dårligere enn våre handelspartnere, sier Hågensen - og låter til forveksling som sin motpart Karl Glad.

LO-sjefen mener imidlertid at enkelte svartmaler situasjonen nå på nyåret.
- Noen tar for hardt i når de snakker om behovet for nedbemanning. Det blir nærmest konkurranse om hvem som kan være spenstigst i å nedbemanne mest, sier Hågensen.

Han presiserer at han ikke har Hydro-direktør Egil Myklebust i tankene.

- Vi vet at Hydro ikke leker med slike ting. Der har ledelsen god kontakt med de tillitsvalgte. Men jeg er litt mer bekymret for andre toppledere, sier Hågensen, uten å gi noen klar adresse.

Ap-nestleder Jens Stoltenberg, som innledet på samme møte, mener flere grep er nødvendige for å snu krisestemningen.

  • Regjeringen og partene i arbeidslivet må gjenreise den kollektive fornuft gjennom det inntektspolitiske samarbeidet som er innledet.
  • Arbeidsmarkedsmidlene må økes allerede i revidert nasjonalbudsjett. De muliggjør målrettede tiltak i en økonomi som noen steder er overopphetet og andre steder er kriserammet.
  • Renta må ned.
  • Myndighetene må få på plass et nytt kraftregime. Energi og kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.
  • Bedriftene må få stabile rammevilkår. Ingen flere skatte- og avgiftspåfunn som det ikke er bredt flertall for.

Negative signaler

Stoltenberg mener regjeringens ulike forslag om økt COæ-2å-avgift for oljeindustrien, økte skattesatser og redusert verftsstøtte har bidratt til den dystre stemningen i verftsindustri og offshore-næring.

Stoltenberg mener slike forslag ville forverret rammevilkårene for oljeindustrien i et år da oljeprisen er halvert. Selv om de ikke ble vedtatt, har de likevel hatt negativ virkning, fordi de har bidratt til uforutsigbarhet. Ap-nestlederen ser ikke bort fra at forslagene har ført til at selskaper har valgt å investere i andre land framfor Norge.

- Forutsigbarhet for selskaper som foretar store og viktige beslutninger, har en verdi i seg selv. Uforutsigbarhet har en kostnad, sier Stoltenberg.