«YouTube dreper kulturen»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅR ALLE SNAKKER og ingen lytter, dør kulturen. Det mener Andrew Keen, forfatter av boka «The Cult of The Amateur: How today’s Internet is killing our culture» (2007). Keen er en av de mest profilerte kritikerne av nettets delingskultur og demokratiseringen av mediesamfunnet, og har sikret seg klippekort til nett- og mediekonferanser over hele verden.

KEEN HAR TIDLIGERE omtalt de brede lag av nettbrukere som «millioner på millioner av ordkåte apekatter som skaper en endeløs, digital flom av middelmådighet». Nylig var han på Nordiske Mediedager i Bergen med sitt nesten karrikert kontrære og spissformulerte angrep på YouTube, Twitter, blogger og alt som i hans øyne får kulturen til å råtne på rot. Kanskje rakk han en kaffe med meningsfellen Bernt Hagtvet, professoren som mener nettdebatten er «en kloakk»? Keen mener på sin side at sosiale medier og brukerskapt innhold dreper kulturen, fordi vi alle er så travle med å kringkaste oss selv at vi ikke lenger er villige til å betale for «ordentlig» kultur.

DET ER FRISTENDE å avfeie Keen som grinebiter og kolportør av reaksjonær, fordomsfull kulturpessimisme. At nettet er noe av det beste som er skjedd kulturen og demokratiet siden Gutenberg, synes åpenbart for svært mange. Like åpenbart er det at nettet og delingskulturen skaper store utfordringer på en lang rekke felt – slik disruptive teknologiske skift til alle tider har skapt friksjon gjennom å flytte makt og innflytelse til nye samfunnsgrupper. Schumpeter kalte det «kreativ ødeleggelse».

MED NETTET er ikke definisjonsmakten flyttet fra en gammel elite til en ny, men fra eliten til massene. Nettlibertaneren John Perry Barlow kaller nettet «et nervesystem for en global hjerne». Når Keen hevder at ingen bruker denne hjernen til å lytte, viser det bare at han ikke har forstått det sosiale nettet. Mer enn noe annet er det jo nettopp snakk om en samtale, der synspunkter, ideer og kulturelle uttrykk deles og lyttes til. At vi bruker mindre tid på å lytte til de etablerte institusjonene, og mer tid på å lytte til hverandre, er bare et problem for en elitistisk antidemokrat. At en overvekt av det som ytres og lyttes til i sosiale medier knapt kan sies å flytte sivilisasjonen framover, er som det alltid har vært - også i tida før nettet og den sosiale medierevolusjonen.

SKULLE MAN BRUKE KEEN til noe fornuftig, måtte det likevel være til å en gang til se på hvordan vi, nettborgerne, forvalter vår nye definisjonsmakt. Har han, for eksempel, muligens et lite poeng når han sier at vi lever i den digitale narcissismens tidsalder, der vi alle er mest forelsket i vår egen stemme?

•Følg Jan Omdahl på Twitter: Twitter.com/janomdahl